TRAPPER OPP: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) går gjennom rundellen på Skanskas byggeplass på Ensjø Torg onsdag. Hauglie lover at regjeringen skal trappe opp kampen mot kriminalitet i arbeidslivet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TRAPPER OPP: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) går gjennom rundellen på Skanskas byggeplass på Ensjø Torg onsdag. Hauglie lover at regjeringen skal trappe opp kampen mot kriminalitet i arbeidslivet. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Arbeidslivskriminalitet

Regjeringen trapper opp kampen mot kriminelle i arbeidslivet: - Dette er en krig

Arbeidsministeren lover at regjeringen skal bli «hardere i klypa» mot de useriøse i arbeidslivet.

(Dagbladet): - Vi trapper opp kampen. De kriminelle skal jages fra skanse til skanse. De skal sove svært dårlig om natten, lover arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

Statsråden kommer med lovnadene under et besøk på Ensjø Torg, en av Skanskas byggeplasser.

Regjeringen har de siste årene befestet sin satsing mot arbeidslivskriminalitet, blant annet gjennom etablering av sentre mot arbeidslivskriminalitet i Norges største byer. Senteret i Oslo kunne i mars opplyse at de har avdekket 11 kriminelle nettverk som opererer i hovedstadens arbeidsliv.

Konsekvensen er at seriøse aktører utkonkurreres, samfunnet taper store summer i unndratte skatter og avgifter, og de ansatte utnyttes og underbetales.

Nå skal regjeringen bli enda «hardere i klypa», lover Hauglie.

- Dette er en krig. De kriminelle aktørene forsøpler arbeidslivet, og selv om de vinner enkelte slag, skal vi som ønsker et seriøst arbeidsliv vinne krigen, sier hun.

Kreative og fantasifulle

Hauglie sier at selv om de aller fleste arbeidstakere trives når de er på jobb, og at det store flertallet av virksomheter driver seriøst, så ser de at den useriøse delen blir mer og mer alvorlig.

«HARDERE I KLYPA»: Arbeidsminister Anniken Hauglie sier at de skal bli enda tøffere overfor useriøse aktører i arbeidslivet. Her på Skanskas byggeplass på Ensjø Torg sammen med Skanskas prosjektleder Bjørn Einar Andersen (høyre) og administrerende direktør i BNL, Jon Sandnes (venstre). Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- De seriøse bedriftene lider, og fellesskapet taper verdier som unndras i skatter og avgifter. Det er mange gode grunner til at man skal være hard i klypa med de useriøse. De er kreative, fantasifulle, og vanskelige å avsløre. Myndighetene og partene i arbeidslivet må derfor være minst like kreative og fantasifulle for å klare å stanse dem, sier hun.

Blant tiltakene som skal settes inn er hyppigere bruk av uanmeldte kontrolltilsyn, og mer målrettet kontrollvirksomhet.

- De kriminelle skal bli tatt på sengen når de minst venter det. De seriøse må tåle en og annen kontroll, men mer ressurser skal brukes på de useriøse, sier hun.

De som ikke har rent mel i posen skal også straffes hardere. Regjeringen har allerede hevet straffenivået for brudd på arbeidsmiljøloven fra fengsel inntil tre måneder til inntil ett år, og fra to til tre år ved straffeskjerpende omstendigheter.

Tiltak som stans av virksomheter, bøter, og å ta pengene gjennom utlegg eller arrest skal også tas hyppigere i bruk.

- I 2016 ble det gjort vedtak om stans i 352 virksomheter. Nesten 60 millioner ble tatt inn gjennom arrest, utlegg, beslag og inndragning. Vi ser at det å være tøff i klypa fører fram, og vi strammer derfor ytterligere til, sier Hauglie.

Bejubler utspillet

Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), bejubler utspillet til arbeidsministeren.

- Når regjeringen går ut og sier at de skal bli hardere i klypa, så tenker jeg «yes!», sier Sandnes mens han bestemt klasker en knyttet høyreneve inn i venstre håndflate.

- Det er bra for bedriftene som ønsker å følge spillereglene, det er bra for samfunnet, og det er bra for skatteinntekter. Det er vinn-vinn for alle, sier Sandnes.

BEJUBLER UTSPILL: Administrerende direktør i BNL, Jon Sandnes (midten), hyller utspillet fra regjeringen, men er bestemt på at det fortsatt kreves mer for å få bukt med de kriminelle. Her sammen med arbeidsminister Anniken Hauglie og Skanskas prosjektleder Bjørn Einar Andersen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

BNL har tidligere vært kritiske til regjeringens innsats mot arbeidslivskriminalitet. Sandnes påpeker at utspillet i seg selv ikke er nok, men at det er viktig å gi ros når de riktige signalene kommer. De ønsker også at det etableres et tilsvarende senter i alle Norges politidistrikter. Skulle BNLs forslag bli tatt til følge, vil antall a-krimsentre da øke fra fem til tolv.

Det er foreløpig planlagt opprettet to nye a-krimsentre i Bodø og Tønsberg.

Etterspør laveste pris

BNL stiller seg kritiske til hvordan det offentlige innkjøpet foretas i dag.

- Vi må unngå at de kriminelle kommer inn i prosjektene. Dette handler i stor grad om bestiller- og innkjøpskompetanse. I dag ser vi dessverre eksempler hvor offentlige byggherrer kun etterspør på laveste pris og kontrakter som åpenbart opererer i gråsonen, sier Sandnes.

Hauglie svarer at regjeringen har skjerpet regelverket for offentlige innkjøp.

- Det offentlige skal fra nå stille krav om maksimalt tre ledd i leverandørkjeden i bygg- og renholdsbransjen. Før kunne det være en lang rekke underleverandører, og det var lettere å miste oversikten. Den andre endringen vi innfører er at det offentlige fra nå av skal stille krav om bruk av lærlinger. Vi styrker også kontrollen og øker veiledningen overfor virksomhetene, for å sørge for at regelverket følges, sier hun.

Sandnes peker også på taushetsbestemmelsene innad i a-krimsentrene, som både stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) og NHO har vært kritiske til.

- Taushetsbestemmelsene må ikke hindre en effektiv etterforskning. Det er viktig at etatene og politiet får en mulighet til å dele informasjon om kriminelle miljøer som er under etterforskning. Det må løses opp i de hindringene i regelverket slik at kontrolletatene mer effektivt kan bekjempe de organiserte kriminelle, sier Sandnes.

Kriminalitet som merkelapp

Pål Syse er kommunikasjonsdirektør i Skanska. De setter stor pris på utspillet fra Hauglie.

- Vi ønsker et seriøst arbeidsliv med ordnede lønns- og arbeidsvilkår, og vi setter pris på at Arbeids- og sosialdepartementet lover hyppigere bruk av uanmeldte tilsyn.

Han sier det er viktig for næringens del at byggebransjen ikke får kriminalitet som merkelapp.

- Det er veldig få unge mennesker som velger en næring som er preget av kriminalitet, sier han.

Skanska kjører en prekvalifisering av underentreprenører for å luke ut de useriøse, men Syse mener at det tiltaket ikke er tilstrekkelig.

- Vi stiller tydelige krav til aktørene som skal jobbe på våre prosjekter, og følger opp gjennom å gjennomføre revisjoner, føre tilsyn og håndtere eventuelle avvik. Det vi må gjøre mer av, er å gå i dialog med de som jobber på våre prosjekter, for å forsikre oss om at de har forstått hva vi krever og forventer, sier Syse.

For tillitsfulle?

Både Skanska og BNL peker på tilliten i det norske samfunnet når Dagbladet spør om deres synspunkt på hvordan de kriminelle har klart å få et så sterkt fotfeste i Norge.

- Det har vært høy aktivitet og vekst i byggenæringen over lang tid i Norge. Samtidig har Norge vært et land med høy tillit til den enkelte aktør. Næringen har ikke hatt guarden høyt nok oppe, og dette har de profesjonelle kriminelle dratt nytte av, sier Sandnes.

- Man har vært for godtroende når man ikke har forstått at vårt tillitsbaserte system ikke fungerer i et åpent arbeidsmarked i Europa, sier Syse.