Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Regjeringen utelukker ikke asyltvang i storbyene

Vil få kommunene til å snu om brakkebyer ved at staten tar flere av oppgavene som følger med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Neste år vil det ifølge UDI være behov for 100000 mottaksplasser for asylsøkere. I den forbindelse har UDI lansert ideen om gigantiske brakkeleirer med plass til opptil 3000 asylsøkere i landets største byer.

Nå viser det seg at flere av lederne i landets storbyer sier nei til planene, deriblant byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. 

- Vi har vært veldig tydelig på at det ønsker vi ikke. Det kan føre til en uønsket transformasjon av byen hvis det ikke blir gjort på en klok måte, sa Johansen til Dagbladet i går.

Utfordring Ordførernes protest er en utfordring for myndighetene, som mener slike gigantmottak er helt nødvendig for å klare den økte ankomsten av asylsøkere.

- Vi er nødt til å ha store mottak for å holde kontroll, og for å holde kostnadene nede, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet til Dagbladet.

Han sier han har stor forståelse for at storbyene protesterer, men påpeker at landet er i en krisesituasjon. Det påpekte også statsminister Erna Solberg (H), da hun prøvde å argumentere for brakkebyer på et dialogmøte med storbyene i går.

Blir smertefullt uansett Flere småkommuner og bygder har fått nesten fordoblet sitt folketall fordi de har tatt imot så mange flyktninger i høst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg synes det er helt rettferdig at kommuner tar ansvar for sine egne innbyggere, men så er det slik at vi er i en krisesituasjon for mottaksapparatet og landet, og da blir tunge hensyn veid opp mot hverandre.

- Det er rett og slett ikke mulig å ta imot så mange asylsøkere som vi gjør nå og samtidig løse det med enkle grep. Det blir smertefullt uansett, sier Kallmyr.

-Er det aktuelt å etablere brakkebyer mot kommunenes vilje?

- Jeg utelukker ikke det, men vi ønsker ikke å bruke tvangsmetoden. Da vil vi heller ha en dialog med kommunene og finne en måte å gjøre det på som både staten og kommunene kan gå med på, sier han.

Tar kommunalt ansvar Brakkeleirene som er planlagt, skal ikke være akuttmottak, men såkalte ordinære mottak. Det betyr at personene som bosettes i en brakkeby skal ha rett på samme tjenestetilbud fra kommunene som andre innbyggere i kommunen. Det stiller store krav til de kommunale tjenestene, noe som også er grunnen til at regjeringen har ønsket at de skal ligge i storbyer.

Nå vil Justisdepartementet vurdere om de skal finne en annen måte å løse utfordringene på; for eksempel ved at staten tar på seg en del av kommunenes oppgaver for helsehjelp. 

- Vi må rett og slett se på ansvarsfordelingen mellom stat og kommune for så store mottak, sier Kallmyr.

Hvis staten selv skal sørge for «kommunale tjenester» for brakkebyer, kan leirene i teorien plasseres hvor som helst i landet, sier Kallmyr. 

- Men hvis man skal flytte en slik leir til Snåsa kan man for eksempel ikke plassere mange flere i en slik leir enn det som er antallet innbyggere i kommunen. Slike hensyn må vi også ta, sier Kallmyr.