SKEPTISK: Barneombud Anne Lindboe er kritisk til regjeringens forslag for å fremme økt likestilling i foreldreskap. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKEPTISK: Barneombud Anne Lindboe er kritisk til regjeringens forslag for å fremme økt likestilling i foreldreskap. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Regjeringen vil at flere barn skal bo hos både mor og far etter brudd - barneombudet frykter barnet taper

Barneombudet støtter Abid Raja (V) i at likestilling ikke må trumfe barnas beste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det vakte oppsikt da Venstre-politiker Abid Raja søndag ba Venstre vrake regjeringens forslag om likestilt foreldreskap.

Han frykter nemlig at barnas beste ofres på likestillingens alter i barnefordelingssaker - og vil på Venstre-landsmøtet om to uker prøve å få med seg partiet på det motsatte av det regjeringen foreslår.

Istedet vil han endre barneloven slik at det settes en aldersgrense på tre år for delt omsorg i tilfeller hvor foreldre ikke klarer å bli enige om barnefordelinga.

Støttes Utspillet er kontroversielt i det liberale Venstre - spesielt siden partileder Trine Skei Grande tidligere har sagt at hun støtter regjeringen. Nå får Raja støtte fra barneombud Anne Lindmoe, som også tidligere har påpekt at en del forskning viser at barn under tre år er for små til å forholde seg til to hjem.

Henns forgjenger Reidar Hjermann var tydelig på at småbarn under tre år ikke burde ha delt bosted. Lindboe er mer forsiktig i uttalelsene, men sier hun støtter Bufdir, som i sin veileder skriver at samværsovernattinger over flere netter bør utsettes til barnet er mellom to og tre år. 

I likhet med Raja er Lindboe redd likestilling blir viktigere enn hensynet til barna, og er kritisk til de foreslåtte lovendringene fra regjeringen. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sånn som det er i dag, er barneloven nøytral til at man skal finne løsningen som er best for barnet, og jeg er veldig motstander av at man skal endre  loven og trekke fram delt bosted som den foretrukne løsningen, siden det er forskjell på hvordan barn takler det, sier hun til Dagbladet.

Regjeringen skisserer to alternative måter å endre reglene om delt bosted for å sørge for mer likestilt foreldreskap. Den ene går ut på at barnet automatisk får delt bosted hvis foreldre ikke klarer å bli enige om barnefordelingen, og da må en av foreldrene gå til sak hvis de ønsker å endre avgjørelsen.

Kritisk Den andre, mest foretrukne, løsningen er mer nøytral. Den tar sikte på å stimulere til delt omsorg ved at delt omsorg trekkes fram først i lovteksten. Lindboe er kritisk til begge alternativer. Hun mener barn allerede har en tendens til å ikke bli lyttet til i barnefordelingssaker, og tror problemet vil bli større med regjeringens forslag. 

- En slik løsning hvor delt bosted er utgangspunktet vil legge føringer for hva som er den riktige løsningen og dermed svekke barnets rett til en individuell vurdering, sier Lindboe. 

Tall fra SSB viser at rundt 20.000 norske barn opplever skilsmisse eller samlivsbrudd hvert år. Målet med lovendringene regjeringen foreslår er å sørge for mer likestilling mellom foreldre - noe som i praksis vil innebære at norske fedre kommer bedre ut fra barnefordelingssaker enn i dag.

- Vi snakker mye om viktigheten av at far tar del i barns oppvekst. Etter et samlivsbrudd er far like viktig. Vi vil styrke barns rett til samvær med begge foreldrene, sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til Dagbladet da hun sendte forslagene på høring for ett år siden.

Skeptisk Likestillingsombudet tar også til motmæle mot det ene - mest radikale - forslaget om delt bosted, men sier ja til den andre løsningen. 

- Det er viktig å styrke fars mulighet til å være omsorgsperson på lik linje med mor. Vi mener likevel at det er feil å lovfeste delt omsorg. Hvert enkelt tilfelle trenger en konkret vurdering, uten en foretrukket løsning i loven, skriver likestillingsombud Hanne Bjurstrøm i en epost til Dagbladet.

Det er foreløpig uklart om regjeringen vil få flertall for lovendringene - som fortsatt er til behandling i departementet etter høringsrunden ble avsluttet i oktober.

Krf og SV har begge signalisert at de er kritiske. Hva Ap og Sp mener om saken er ukjent, men Raja tror Venstre kan være partiet som avgjør om regjeringens forslag får flertall eller ikke.

Venstre-leder Trine Skei Grande vil ikke kommentere problemstillingen.

- Dette er opp til landsmøtet. Jeg kommer ikke til å si hva jeg mener om denne saken, skriver Skei Grande i en sms til Dagbladet.