KRITISKE:  Hibaq (18), Patrick (19) og Glorija (18) er unge i barnevernet. De er sterkt kritisk til hjelpetilbud de mener tildekker de virkelige årsakene bak «problembarns» adferd.  Foto: Hans Arne Vedlog 
KRITISKE:  Hibaq (18), Patrick (19) og Glorija (18) er unge i barnevernet. De er sterkt kritisk til hjelpetilbud de mener tildekker de virkelige årsakene bak «problembarns» adferd.  Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Strid om forslag fra regjeringen

Regjeringen vil lovfeste tilbud for «problembarn». Unge i barnevernet slår alarm: - Tildekker omsorgssvikt

Vil stanse forslag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Ofte snakker de nesten ikke med barna, men likevel kalles det barnevern, sier Glorija (18).

Oslo har mest rus og kriminalitet blant barn og unge. Likevel ble behandlingstilbudet MST lagt ned i hovedstaden for fem år siden, skrev Dagbladet 16. mai.

MST ( multisystemisk terapi) er en familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom, i alderen 12–18 år, med alvorlige adferdsproblemer. Det kan være ungdom som bruker vold, viser aggresjon, som har problemer på skolen, som ruser seg eller som har venner som har uheldig innflytelse på dem.

Behandlingstilbudet drives av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Det er barnevernet i den kommunen eller bydelen familien bor som kan søke om MST.

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (Nubu), tidligere Atferdssenteret, kvalitetssikrer og utdanner personell i metoder for å forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og ungdom, deriblant MST.

Kritiske

- MST er et tiltak som bare retter seg inn på å «fikse» adferden vår, ikke grunnen til at vi oppfører oss som vi gjør, sier Glorija (18).

Dagbladet har møtt tre unge i barnevernet som alle hadde MST- eller FFT-tiltak i familien i 12-13-årsalderen, da de fremdeles bodde hjemme.

På grunn av ulike former for utagerende adferd, ble de sett på som barn med adferdsproblemer.

Hos alle tre var det alvorlig, bakenforliggende problematikk i hjemmet som det offentlige ikke visste nok om, da hjelpetilbudet ble satt inn.

- Samarbeider med foreldrene

De tre ungdommene mener MST og FFT var med på å tildekke forholdene i hjemmene deres. De ble alle boende hjemme for lenge, fordi barnevernet ikke forsto situasjonen.

- FFT-teamet samarbeider mest med foreldrene, altfor lite med barna. Mye skjer over hodene på barna. Ofte snakker de nesten ikke med barna, men likevel kalles det barnevern, sier Glorija.

Den nå 18 år gamle jenta følte hun ble gjort til problemet.

- Det var meg det skulle fikses på, selv om hjemmet var det virkelige problemet for meg, sier hun.

Problemadferden hennes forsvant imidlertid i løpet av behandlingsperioden.

- Ja, i statistikken ser jeg ut som en metodesuksess. MST og FFT kan for noen ta vekk problemadferden, men det vonde får ofte bare nye uttrykk. For meg ble det rus. Jeg mener dette behandlingstilbudet for veldig mange ungdommer, tildekker årsaken til problemadferden. Tildekker omsorgssvikt, sier Glorija.

- Ble verre

18 år gamle Hibaq er helt enig med henne.

- Det var fokus på det jeg gjorde. Ingen fokus på det som gjorde at jeg hadde det vondt. MST-folka var ikke opptatt av følelsene mine, men hva lærer ungdommer da? Dette er farlig barnevern, sier 18-åringen.

19 år gamle Patrick sier en allerede vanskelig hjemmesituasjon ble enda verre da familien hans fikk MST-tiltak da han var 13 år.

- Voksne fortalte meg hvor dritt jeg var hele tida. MST-dama virket enig i at jeg var problemet. Jeg husker at jeg en gang snakket med henne alene og fortalte henne om ting. Det slo kraftig tilbake på meg. Sånn mister du tillit til alle voksne. Du kan ikke si en ting uten at foreldre eller andre voksne får vite det. For meg ble livet mye verre, sier Patrick.

Vil stanse forslag

Til nå har over 8000 ungdommer mottatt behandling fra landets 21 MST-team, og hele 86 prosent har fullført behandlingen.

Når Nubu kontakter familiene 18 måneder etter behandlingsslutt, forteller de at målsetningene om at ungdommen kan fortsette å bo hjemme, gå på skole og slippe ut av vold, kriminalitet og rusavhengighet i stor grad opprettholdes over tid.

7. juni skal Stortinget stemme over et forslag fra regjeringen som sier at tilbud om spesialiserte hjelpetiltak lovfestes

Dette mener ungdommene er gammeldags barnevern og ber om at dette ikke skjer.

I april gjennomførte Forandringsfabrikken en kort undersøkelse blant unge som er i barnevernet nå.

45 unge fra rundt i landet svarte at de har hatt MST eller FFT, som er to av disse spesialiserte hjelpetiltakene, i familien siste to årene.

De fikk tre enkle spørsmål. Tre svarte at MST/FFT hjalp for å få det bedre i livet sitt, 39 svarte at de ikke fikk det bedre

21 svarte at de fikk det verre etter MST/FFT fordi barnevernet samarbeidet så tett med foreldrene og de mistet tillit til voksne

KRITISK: Leder Marit Sanner i Forandringsfabrikken. Foto: Hans Arne Vedlog 
KRITISK: Leder Marit Sanner i Forandringsfabrikken. Foto: Hans Arne Vedlog  Vis mer

Åtte svarte at de opplevde at tiltakene har bidratt til mere ro i familien

- Metoden peker på barnets handlinger som problemet og « behandler atferden» . Det gjøres uten at traumene mange bærer på har kommet fram. MST og FFT kaller seg kunnskapsbasert, men uten å ha inkludert barn og unges kunnskap, sier Marit Sanner, leder i Forandringsfabrikken og legger til:

- Barn og unges kunnskap sammenfaller i stor grad med kunnskapsgrunnlaget for traumesensitivt barnevern. Uforståelig atferd hos barn og unge er ofte uttrykk for smerte.

- Må ta hensyn til barnas beste

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) mener det er viktig at vi har gode forebyggende hjelpetiltak i barnevernet som kan hjelpe foreldre til å kunne beholde omsorgen for sine barn.

- Hjelpetiltakene må ta hensyn til barnas beste, og de må få muligheten til å medvirke. De fleste kommuner vil ikke ha anledning til å bygge opp egne spesialiserte tiltak fordi det krever høy kompetanse. Derfor foreslår vi i barnevernsreformen at staten skal ha ansvaret for dette også i framtida, sier Horne.

Statsråden viser til at mange høringsinstanser, blant annet flere kommuner, NUBU, Helsetilsynet, Barneombudet og Redd Barna, var bekymret for at barnevernet vil miste verdifulle tiltak for sårbare barn og unge hvis man skulle avvikle statens tilbud av spesialiserte hjelpetiltak.

- Vi foreslår ikke å lovfeste bestemte metoder. Vi foreslår at det statlige barnevernet skal ha et ansvar for å tilby spesialiserte tiltak, hvis kommunen på vegne av et barn ønsker det og det kan bidra til å forhindre at barnet må flytte hjemmefra. Barna skal involveres før kommunene setter inn tiltak, sier Horne og legger til:

- Jeg er opptatt av at tilbudet til barn og unge skal være basert på kunnskap om hva som virker. Ikke minst er det viktig å lytte til barn og unges erfaringer når tilbudet skal utvikles videre. Jeg setter pris på Forandringsfabrikkens innspill. De, sammen med andre som representerer brukerne, er viktige for å utvikle tiltakene i barnevernet.