Regjeringen vil sende flyktninger tilbake til «Afrikas Nord-Korea»: «Evig» militærtjeneste og underjordiske fengsler

Folket rømmer skrekkregime i Eritrea.

LUKKET: Dette bildet fra 2004 av en familie som går i Eritreas ørken, var det nyeste byråbildet vi kunne finne fra det lukkede landet. Grunnlaget for at asylsøkere i landet får innvilget sin søknad, er i stor grad på grunn av landets politikk rundt nasjonaltjenesten, som kan vare i mange år. Dette er en politikk regjeringen nå ønsker å diskutere med Eritreas myndigheter. Foto: AP Photo/Karel Prinsloo/NTB scanpix
LUKKET: Dette bildet fra 2004 av en familie som går i Eritreas ørken, var det nyeste byråbildet vi kunne finne fra det lukkede landet. Grunnlaget for at asylsøkere i landet får innvilget sin søknad, er i stor grad på grunn av landets politikk rundt nasjonaltjenesten, som kan vare i mange år. Dette er en politikk regjeringen nå ønsker å diskutere med Eritreas myndigheter. Foto: AP Photo/Karel Prinsloo/NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), lander i morgen i Eritreas hovedstad Asmara for å forsøke få på plass en returavtale for asylsøkere fra landet.

Det kom nesten 3000 asylsøkere fra diktaturet på Afrikas horn til Norge i fjor. Nesten samtlige får opphold i Norge.  Tusenvis flykter landet hvert år, og er ifølge FNs flyktninghjelp det landet hvor nest flest båtflyktninger kommer over Middelhavet til Europa. I tillegg har antallet enslige mindreårige flyktninger økt kraftig det siste året.

En av de store årsakene til flukten fra landet, er den obligatoriske militærtjenesten. Den skal i teorien vare i 18 måneder, men kan vare i en hel mannsalder, ifølge en rapport fra Human Rights Watch. Denne praksisen bryter menneskerettighetene, og Kallmyr er i landet hovedsakelig for å ha samtaler om nasjonaltjenesten.

- Hvis de gir løfter om at nasjonaltjenesten ikke overstiger 18 måneder åpner det for en praksisendring i asylbehandlingen, sier Kallmyr til Dagbladet.

- Det kan han nok bare glemme, sier seniorforsker i Norsk utenrikspolitisk institutt, Morten Bøås, til Dagbladet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer