LUKKET: Dette bildet fra 2004 av en familie som går i Eritreas ørken, var det nyeste byråbildet vi kunne finne fra det lukkede landet. Grunnlaget for at asylsøkere i landet får innvilget sin søknad, er i stor grad på grunn av landets politikk rundt nasjonaltjenesten, som kan vare i mange år. Dette er en politikk regjeringen nå ønsker å diskutere med Eritreas myndigheter. Foto: AP Photo/Karel Prinsloo/NTB scanpix
LUKKET: Dette bildet fra 2004 av en familie som går i Eritreas ørken, var det nyeste byråbildet vi kunne finne fra det lukkede landet. Grunnlaget for at asylsøkere i landet får innvilget sin søknad, er i stor grad på grunn av landets politikk rundt nasjonaltjenesten, som kan vare i mange år. Dette er en politikk regjeringen nå ønsker å diskutere med Eritreas myndigheter. Foto: AP Photo/Karel Prinsloo/NTB scanpixVis mer

Regjeringen vil sende flyktninger tilbake til «Afrikas Nord-Korea»: «Evig» militærtjeneste og underjordiske fengsler

Folket rømmer skrekkregime i Eritrea.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), lander i morgen i Eritreas hovedstad Asmara for å forsøke få på plass en returavtale for asylsøkere fra landet.

Det kom nesten 3000 asylsøkere fra diktaturet på Afrikas horn til Norge i fjor. Nesten samtlige får opphold i Norge.  Tusenvis flykter landet hvert år, og er ifølge FNs flyktninghjelp det landet hvor nest flest båtflyktninger kommer over Middelhavet til Europa. I tillegg har antallet enslige mindreårige flyktninger økt kraftig det siste året.

En av de store årsakene til flukten fra landet, er den obligatoriske militærtjenesten. Den skal i teorien vare i 18 måneder, men kan vare i en hel mannsalder, ifølge en rapport fra Human Rights Watch. Denne praksisen bryter menneskerettighetene, og Kallmyr er i landet hovedsakelig for å ha samtaler om nasjonaltjenesten.

- Hvis de gir løfter om at nasjonaltjenesten ikke overstiger 18 måneder åpner det for en praksisendring i asylbehandlingen, sier Kallmyr til Dagbladet.

- Det kan han nok bare glemme, sier seniorforsker i Norsk utenrikspolitisk institutt, Morten Bøås, til Dagbladet.

- Kallmyr vil nok ikke få så veldig mange forsikringer. Landets myndigheter har en voldsom krigsmentalitet, og konflikten med nabolandet Etiopia farger alt i dette landet. Myndighetene er overbevist om at Etiopia vil angripe om de senker guarden. De vil derfor har et sterkt militære, og har denne «evige» militærtjenesten, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Afrikas Nord-Korea Etter landet fikk sin uavhengighet i 1993, var det en gryende optimisme og en tro på styresmaktene. Med åra ble imidlertid landet mer og mer lukket, og president Isaias Afewerki har slått hardt ned på politiske motstandere og arrestert tusenvis i landet. Samtidig er pressefriheten ikke-eksisterende.

Flere kaller det lukkede landet for Afrikas Nord-Korea.

I ERITREA: Statssekretær i Justisdepartementet Jøran Kallmyr (Frp)
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
I ERITREA: Statssekretær i Justisdepartementet Jøran Kallmyr (Frp) Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Eritrea er Afrikas Nord-Korea, sier sier førsteamanuensis Stig Jarle Hansen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til Dagbladet.

- Det er et paradoks for Frp at man vil inngå en såpass intensiv dialog med et regime som er et av de siste marxist-leninistiske i Afrika. En skulle tro regjeringspartiene visste å ta visse forbehold om hva de holder på med der nede, sier Hansen om statssekretærens besøk.

Han peker på at Eritrea er et av Afrikas verste regimer, og mener det er et moralsk aspekt ved å returnere flyktninger dit.

- Det kan stilles store spørsmål ved å returnere mennesker til et slik diktatur. Ville man gjort det samme med Nord-Korea, spør Hansen seg.

Han peker på at Eritrea er et av Afrikas verste regimer, og mener det er et moralsk aspekt ved å returnere flyktninger dit.

- Det kan stilles store spørsmål ved å returnere mennesker til et slik diktatur. Ville man gjort det samme med Nord-Korea, spør Hansen seg.

- Jeg synes det er merkelig når man sammenlikner Eritrea med Nord-Korea. Da har de ikke lest de samme rapportene som meg. De to landene er ikke sammenliknbare. Ja, begge er lukkede land det er vanskelig å komme seg inn i, men man hører ikke de samme skrekkhistoriene fra Eritrea, sier statssekretær Jøran Kallmyr til Dagbladet.

Flyktningstrømmen er uholdbar Diktaturet i landet er kraftig, og Kallmyr har tidligere understreket at eritreere i får opphold i Norge fordi man ikke kjenner konsekvensene av å sende dem tilbake. Bøås i NUPI er usikker på hvordan flyktninger eventuelt vil bli mottatt.

- Myndighetene har tidligere sagt at de ser på flyktninger som rottene som stikker av. Det er veldig vanskelig situasjon, men det er mulig eritreiske myndigheter selv begynner å se at det er uholdbart med alle som flykter landet. Flyktningstrømmen er blitt uholdbar for nabolandene, Europa og for regimet i Eritrea selv, sier Bøås.

Han tror dermed det er lurt å gå inn i en slags dialog med landet, og peker på en rapport fra International Crisis Group.

- Det er et mulighetsvindu for å snakke med Eritrea nå, og det gjelder for hele Europa. Jeg vet ikke hvor mye det vil bety at Norge kommer for å diskutere, og det vil selvfølgelig ikke være enkelt for flyktninger å komme tilbake til landet. Vi må likevel kunne ha samtaler med regimer selv om vi ikke liker dem, sier Bøås.

- Nye generasjoner vokser opp i landet, og har ikke disse erfaringene eller forholdet til krig. De reiser fra følelsen av å leve i en garnisonsstat hvor evig militærtjeneste er det eneste livet, sier han.

Underjordiske fengsler Amnesty har laget rapporter om fangers forhold i Eritrea. Ifølge organisasjonen  er det tusenvis av politiske fanger i landet. Det skal også være underjordiske fengsler med forferdelige forhold. Den svensk-eritreiske journalisten Dawit Isaak har blant annet sittet fengslet siden 2001.

- Det er rapporter om underjordiske fengsler både her og der. Det er mange som er bura inne, og det snakkes om konteinerfengsler satt på ekstremt varme steder, og skyttergraver fra krigen hvor de kan oppbevare uønska individer. Problemet er at systemet er svært lukket, så vi har lite sikker informasjon om hvor stort omfanget er, sier Bøås.

Samarbeidspartier kritiske - Det er både utenkelig og umulig å returnere personer til Eritrea slik situasjonen er i dag. FN rapporterer om et lukket land der de som reiser tilbake risikerer forfølgelse, tortur, fengsling og forsvinning, sier KrFs innvandringspolitiske talsmann, Geir S. Toskedal, til Aftenposten.

Også Venstre er kritisk til en eventuell returavtale.

Kallmyr sier at Norge har fått inntrykk av at Eritrea har et ønske om å endre sin politikk. Blant annet fikk Utenriksdepartementets portal Landsider reise til landet for å gjøre en vurdering.

- Det er tegn til positive endringer, men de er vanskelig å si. Vi må uansett fortsette dialogen for å se endringer. Vi må også ha muligheter til kunne komme inn i landet, ha observatører der og se endringer.

- Dette er ingen quick fix. Vi er innstilt på å bruke tid på dette. Selve asylgrunnlaget for eritreiske borgere, er noe myndighetene gir signaler om at de ønsker å endre på. Det ligger an til en endring, og det er dette vi vil diskutere, sier Kallmyr.

Dagbladet har denne våren avslørt minst 17 tidligere militære lastebiler ble eksportert fra Norge til skrekkregimet i Eritrea. KrF-nestor Kjell Magne Bondevik uttalte i mai bekymring over menneskerettighetssituasjonen i landet i forbindelse med Dagbladets avsløringer.