PÅ STORTINGET: Statsminister Erna Solberg redegjør for norges rolle i flyktningekonflikten rundt Middelhavet
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
PÅ STORTINGET: Statsminister Erna Solberg redegjør for norges rolle i flyktningekonflikten rundt Middelhavet Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Regjeringen vil ta imot flere kvoteflyktninger med medisinske behov

Og øker støtten til Syria.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen tredobler antall kvoteflyktninger med særlige medisinske behov som skal få komme til Norge. Samtidig økes støtten til Syria og nabolandene til 1 milliard kroner.

Økningen kommer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, sa statsminister Erna Solberg (H) torsdag da hun redegjorde i Stortinget om situasjonen i Syria og Middelhavet.

- Det er krevende å hjelpe denne gruppen i nærområdene, og derfor har dette vært en viktig prioritet for regjeringen, sa hun om kvoteflyktningene med særlige medisinske behov.

Norge tok i fjor imot 20 kvoteflyktninger med særlige medisinske behov.

Dette tallet skal nå tredobles, ifølge Solberg. Det var fra før doblet i regjeringens tilleggsavtale på asyl- og innvandringsfeltet med KrF og Venstre.

Øker støtten Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett samtidig øke støtten til Syria og nabolandene med 250 millioner kroner. Den totale norske støtten blir dermed på 1 milliard kroner i år.

Pengene vil gå til humanitær innsats og utviklingsaktiviteter.

- Støtten går blant annet til mat, helse, husly, utdanning, vann og sanitære tjenester. Med dette vil Norge ved utgangen av 2015 ha bidratt med nesten 3 milliarder kroner i bistand til Syria og regionen siden borgerkrigen startet, sa Solberg.

Gjennom budsjettavtalen for 2015 har Stortinget også besluttet å ta 1.500 kvoteflyktninger fra Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke kollektiv beskyttelse Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har forsøkt å få partiene på Stortinget med på å ta imot 10 000 kvoteflyktninger fra Syria. Solberg sier det vil være vanskelig for Norge å ta imot flere enn i dag, blant annet på grunn av manglende kapasitet i kommunene.

Solberg avviste samtidig Miljøpartiet De Grønnes forslag om å gi syrere kollektiv beskyttelse.

- Slik situasjonen er i Syria og nærområdene i dag, er det vanskelig å se at Norge kan tilby en midlertidig kollektiv beskyttelse for flyktninger fra Syria, slik vi gjorde for flyktningene fra Bosnia-Hercegovina og Kosovo under krigene på Balkan, sa Solberg.

Konflikten i Bosnia-Hercegovina varte så lenge at midlertidige tillatelser ble gjort varige, påpekte hun.

- Det samme vil høyst trolig være situasjonen for flyktninger fra Syria. De vil derfor trenge en varig bosettingsløsning i Norge og bør behandles som ordinære kvoteflyktninger, sa Solberg.

- Sannsynligheten er stor for at de vil bli i Norge på permanent basis, fastslo hun.

Sammensatt i Middelhavet Solberg snakket også om flyktningsituasjonen i Middelhavet. Problemet er sammensatt, understreket hun.

- Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt, sa Solberg.

- Vi må ikke forenkle situasjonen i Middelhavet. Det er en kompleks situasjon der en blandet gruppe mennesker, både migranter og flyktninger, drar fra sine hjemland, sa hun.

I fjor anslo FN at 40 prosent av dem som la ut på den farefulle ferden over Middelhavet, kom fra Eritrea og Syria. Så langt i år har de fleste kommet fra Gambia og Senegal, etterfulgt av Somalia, Syria og Mali.

Norge skal sende et skip til Middelhavet for å bistå i innsatsen i området. I tillegg kan ei redningsskøyte bli sendt.

(NTB)