Regjeringens arbeidslinje

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Arbeidslinja og et inkluderende arbeidsliv blir av den sittende regjeringen framstilt som ett av dens viktigste satsingsområder. Gjennom bl.a. aktive attføringstiltak skal flere komme i arbeid. Men

troverdigheten til denne uttalte målsettingen er ikke alltid like overbevisende. Dagbladet avdekket

i to reportasjer i forrige uke at staten tar av overskuddet til attføringsbedriftene som sysselsetter mennesker som forsøker å komme tilbake til

arbeidslivet. Dette skjer ved at attførings- og vekstbedriftene bare skal få kompensert for 1,1 prosent av kostnadsøkningene. I statsbudsjettet er tilsvarende kompensasjon til statens og kommunenes driftsrammer 4,2 prosent. Resultatet er

at attføringsbedriftenes kostnader øker med

140 millioner kroner i året, kostnader som ikke vil bli kompensert av staten.

Attføringsbedriftene i NHO reagerer kraftig

på denne innstrammingen og krever at de får

kompensert for samme kostnadsvekst som det statlige og kommunale virksomheter får. Hvis ikke vil de få store problemer med å gjøre den jobben som myndighetene forventer av dem. I dag står 13 000 mennesker i attføringskø og ca. 10 000 er i kartleggingsfasen. Statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier til Dagbladet at attføringsbedriftene driver løpende effektiviseringsarbeid og at regjeringen mener

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer