Regjeringens asylpolitikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Konfrontert med et dramatisk stigende antall asylsøkere så regjeringen seg i går nødt til å offentliggjøre et sett med tiltak som tar sikte på å begrense tilstrømningen til Norge. Statistikken viser at Norge sammen med Nederland har hatt den største økningen av asylsøkere i Europa i år. I begge land er antall asylsøkere mer enn fordoblet, mens det eksempelvis har sunket med 20 prosent i Sverige. Regjeringen mener bakgrunnen for dette delvis er forholdene i asylsøkernes hjemland og delvis hvordan norsk asylpolitikk oppfattes ute.

Innstrammingstiltakene skal ikke ramme flyktninger med beskyttelsesbehov. Formålet med tiltakene er å redusere ankomsten av søkere uten et slikt behov. På spørsmål om dette er «en human asyl- og flyktningpolitikk» som regjeringen påberoper seg i Soria Moria-erklæringen, er statsministerens svar dette: Det vil være mindre humant å ikke foreta seg noe når antall asylsøkere i løpet av et år øker fra 5000 til 15 000 og hvor andelen som får avslag øker fra 40 prosent til 60 prosent. Det er et argument mange vil forstå. Det viktigste er å føre en asylpolitikk som verner om asylinstituttet og som gir beskyttelse til mennesker som er forfulgt. Det innebærer også at det er oppslutning og forståelse for dette i befolkningen.

Når SV tar dissens er det uttrykk for reell intern uenighet innad i regjeringen. Men når verken statsministeren eller SV-lederen setter saken ytterligere på spissen, må vi anta at «man er enige om å være uenige» på dette punktet. Det er uansett viktig at regjeringen evaluerer effekten av de forskjellige tiltakene. Ikke minst er det viktig å se om de skjerpede kravene til familiegjenforening for personer med opphold på humanitært grunnlag har den ønskede integrerende virkning. Tanken er at arbeid eller utdanning i fire år skal kvalifisere. Vi forutsetter at regjeringen holder sitt løfte om å legge avgjørende vekt på anbefalingene fra FNs høykommissær om hvor det er trygt å sende folk tilbake til.