«FOR LITE TYDELIG»: Sanner har vært for lite tydelig ut i kommunene, mener regjeringens egne eksperter.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
«FOR LITE TYDELIG»: Sanner har vært for lite tydelig ut i kommunene, mener regjeringens egne eksperter. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Regjeringens egne eksperter: Frykter Sanners reform blir mislykket

Regjeringens omstrukturering av kommune-Norge ligger an til å koke bort i kålen, mener ekspertene bak kommunereformen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Så langt har det vært et rungende nei til kommunesammenslåing blant folket i avstemninger i norske kommuner, og kritikere har erklært at reformen er i ferd med å bli en flopp.

En drøy måned før fristen 1.juli, har bare fem kommuner søkt om sammenslåing. 

Nå får kritikerne støtte fra regjeringens egne eksperter.

Foreslo 100 kommuner I sin utredning foreslo ekspertutvalget at norske kommuner ikke skulle ha færre enn 15.000- 20.000 innbyggere etter reformen, noe som betyr at tre av fire norske kommuner ville forsvinne.

- Det var et langtgående forslag. Christiansen-utvalget på starten av 90-tallet foreslo en minimumsstørrelse på 5000 innbyggere. Dessverre ser det ikke ut til at vi havner der engang, sier professor Lars-Erik Borge ved NTNU.

Han mener reformen har utviklet seg langt unna det ekspertutvalget foreslo, og mener regjeringen burde signalisert en større vilje til å bruke tvang der de lokale prosessene ikke fører fram.

- Det blir ikke en enhetlig kommunestruktur slik ekspertutvalget foreslo. Det vil fortsatt være mange små kommuner. En ulempe med det er at det da ligger dårlig til rette for delegering av oppgaver til kommuner, for det blir fort de små som definerer hvilke oppgaver en kommune skal ha, sier han. 

- Det som skjer nå illustrerer problemet med å basere seg på at alle sammenslåinger skal være frivillig.

- Ingen reform Hans kollega Bent Aslak Brandtzæg i Telemarksforskning er også kritisk. Han mener det er feilslått å kalle strukturprosessen en nasjonal reform slik den nå har utviklet seg.

- Ser du tilbakemeldingene fra folk, ser det ikke ut som om det blir det helt store. Det blir nok neppe noen gjennomgripende stor reform.  Sannsynligheten er nok stor for at de blir sittende igjen med et relativt stort antall små kommuner og stor variasjon mellom forskjellige kommuner, sier Brandtzæg, som også satt i regjeringens ekspertutvalg.

Han mener prosessen har vært litt for utydelig ut i kommunene, og at regjeringen burde ventet med å kjøre den i gang fram til de visste at stortingsflertallet støttet en mer tydeligere linje, enten ved tvang eller andre ting som ville gitt kommunene en tydeligere arbeidsbeskrivelse.

-  Hvis man skal gjennomføre en stor nasjonal reform er det en fordel at det er bred oppslutning om det på nasjonalt nivå, og tydeligere rammer for det som skal gjøres enn det vi har hatt her, sier Brandtzæg.

Han viser til at politikerne i Danmark satte en minimumsgrense for kommunestørrelse da de gjennomførte sin reform. Det har Sanner valgt å ikke gjøre i Norge.

Samtidig har man i Norge valgt å avskaffe samkommuneløsningen og fraråde interkommunalt samarbeid, mens det er noe danske myndigheter stimulerte til som et alternativ til sammenslåing. 

Samtidig er det flertall på Stortinget mot tvangssammenslåing av kommuner.

Kan bli finske tilstander -  Det minner litt om hvordan reformen forløp i Finland, hvor de heller ikke fikk noen særlig effekt, sier Brandtzæg.

I Finland har rundt hundre kommuner forsvunnet i kommunereformen, men problemene som var utgangspunktet for reformen, er ikke borte av den grunn, beskriver han. 

Leder Signy Vabo i ekspertutvalget er enig i  at reformen i Norge kan komme til å ligne på den finske reformen - hvor sammenslåingene har skjedd over mange år - og sier hun registrerer at kommunalminister Jan Tore Sanner (H) allerede har åpnet for å utsette kommunenes frist.

Hvis det skjer, kan reformen få en lengre historie enn den i utgangspunktet var tiltenkt. Sanner ønsket egentlig å ha det nye kommunekartet klart i 2017.

- Hvis du hadde sett for deg den danske varianten med gjennomgående større kommuner, ligger det an til et ekstremt skuffende resultat. Men statsråden har vært klar på at det ikke skulle settes noen minstestørrelse og situasjonen rundt byene er heller ikke gitt spesiell oppmerksomhet, sier hun om reformen i Norge så langt.