Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Regjeringens «juleamnesti» omfatter 27 personer

KrF og Venstres store asylseier i regjering omfatter 27 personer, ifølge Utlendingsdirektoratet. Men anslaget er usikkert.

ENIGHET: Gunnar Stålsetts vaskehjelp, Lulu Tekle, er blant dem som kan bli omfattet av enigheten i regjeringen i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ENIGHET: Gunnar Stålsetts vaskehjelp, Lulu Tekle, er blant dem som kan bli omfattet av enigheten i regjeringen i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Dette er utreisepliktige personer som bor i mottak, og utreisepliktige med en registrert privat bostedsadresse. Antallet i sistnevnte kategori er usikkert siden vi ikke vet om de befinner seg i Norge, selv om de er registrert med adresse i Folkeregisteret, sier senior presserådgiver John Olav Kroken i Utlendingsdirektoratet til Dagbladet.

Samme dag som tidligere biskop Gunnar Stålsett fikk sin dom i Oslo tingrett, jublet KrF og Venstre for gjennomslag for en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere.

- Kall det et juleamnesti. Dette er en viktig liberalisering for oss, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til Dagbladet.

27 personer

Men verken hun eller KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad kunne torsdag anslå hvor mange som omfattes av det såkalte juleamnestiet. Det er disse tallene Dagbladet kan viderebringe nå.

Oversikten som Dagbladet har fått tilgang til viser at 14 av 27 personer er i alderen 50-55 år. Og selv om engangsløsningen skulle gjelde eldre personer, er tre under 50 år. Bare ett menneske er eldre enn 70 og bare to har fylt 65.

Årsaken er at avtalen omfatter personer med samlet botid og alder på mer enn 16 år. Mer presist: Alderen din og oppholdstida din må utgjøre minst 65 år innen 1. oktober 2021.

Ureturnerbare

- Dette er jo et gledelig enkeltvedtak for de det gjelder, men det gjenstår å se hvordan selve regelverket blir utformet, sier tidligere biskop Tor B. Jørgensen i organisasjonen Mennesker i limbo.

Han er særlig spent på hvordan det endelige forslaget vil definere hvem som skal kalles «ureturnerbare». Dagbladet kjenner til at dette er blant temaene som kompliserte forhandlingene i regjeringen.

Utlendingsmyndighetene opererer ikke selv med dette begrepet, under henvisning til at de aller fleste har mulighet til å returnere til hjemlandet dersom de ønsker det selv

Kriterier

I tillegg til å oppfylle kravet om botid og alder, må du ha bodd i Norge per 1. januar 2019 og oppholdt deg i landet sammenhengende i 16 år. Du kan heller ikke være straffedømt for å omfattes av forslaget.

Ifølge tallene fra UDI - som naturlig nok ikke omfatter dem som måtte leve i skjul fra det offentlige i Norge - er det mer enn 20 år siden tre av de 27 søkte asyl. For ni personer har det gått mellom 18 og 20 år.

KrF-leder og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sa følgende til Dagbladet om de praktiske følgene av regelverket i går:

- Dette betyr at en 47-åring som i løpet av de to neste åra vil ha bodd sammenhengende i Norge i 16 år, vil bli en del av amnestiet. Det samme gjelder i et tenkt tilfelle en 35-åring som har 30 år bak seg i Norge, sier Ropstad.

Krevende

KrF og Venstre har presset på for en enighet om et juleamnesti. KrF fikk gjennomslag for engangsløsningen da partiet trådte inn i Solberg-regjeringen i januar, godt støttet av Venstre.

«Løsningen rammes inn slik at den ikke skaper presedens, og vil ikke gjelde for straffedømte», heter det i plattformen.

Fra motsatt side har særlig Frp ønsket å ramme dette inn på en måte som gjør at kun en håndfull mennesker ville bli omfattet av amnestiet.

- Det har vært krevende diskusjoner, erkjente Ropstad overfor Dagbladet.

På høring

Regjeringen skal nå sende på høring et forslag til endring av en forskrift til utlendingsloven. Det innebærer at det vil ta noe tid før amnestiet trer i kraft. Med andre ord vil det minst ta flere måneder før den enkelte vil få klarhet i sin sak.

- Det er dessverre slik systemet fungerer, framholdt Ropstad over Dagbladet.

Fra det Frp-styrte Justisdepartementet understrekes det i en pressemelding at forslaget er en engangsløsning, som innebærer at utlendinger som får begrenset tillatelse på grunn av ID-tvil skal bosettes. Samtidig skal ikke tillatelsen danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring.

Det legges opp til en egen søknadsordning for dem som mener seg omfattet av det nye regelverket.