Regjeringens skjebnetid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Statsminister Kjell Magne Bondeviks sykdom kom på det mest kritiske tidspunktet i hans regjerings levetid. Den siste tida har vært både politisk og økonomisk turbulent, og regjeringen står nå ved den meget vanskelige innspurten i arbeidet med statsbudsjettet. Det arbeidet er blitt spesielt krevende etter valutauroen. Men oppgaven blir ikke lettere å løse når regjeringen nå må unnvære statsministerens autoritet og samarbeidsevner.
  • Likevel er det foreløpig ingen grunn til å dramatisere situasjonen. Det er mulig Bondevik er tilbake i fullt arbeid igjen i løpet av kort tid. Dessuten kan det som nå har skjedd, føre til at regjeringen blir sveiset sammen og opptrer mer disiplinert, og at det blir slutt på solospill som grenser til illojalitet.
  • Nå blir trepartiregjeringen for alvor stilt på prøve. Kjell Magne Bondevik har vært den ledende skikkelsen i regjeringen. Det skyldes både valgresultatet og hans evne til å virke samlende og forsonende. Når han i går valgte å vise åpenhet om sin sykdom, blir det møtt med respekt og sympati i alle kretser. Med Anne Enger Lahnstein som midlertidig sjef har koalisjonen nå sjansen til å vise at regjeringen ikke er avhengig av en enkelt person, men at den kan møte utfordringene som et kollegium. Hvis det derimot oppstår flere sprekkdannelser under Bondeviks fravær, kan det for mange år framover representere slutten for sentrum som et seriøst regjeringsalternativ i norsk politikk.
  • Alle opposisjonspartiene var i går enige om at det politiske livet må gå videre i mest mulig vante baner. Det er tydelig at ingen ønsker å utnytte situasjonen til egen vinning eller å skape unødig dramatikk. Det ville også lett slått tilbake på dem selv. Også opposisjonen har ansvar for å skape stabilitet i en urolig tid.
  • Men politikk er en ubarmhjertig bransje. Regjeringen kan derfor ikke regne med noen form for vennlig overbærenhet når kampen om statsbudsjettet starter i oktober. Det blir sentrumsregjeringens skjebnetid.