Regjeringens unnskyldning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Tatere og sigøynere får nå en unnskyldning fra regjeringen for den fornorskingspolitikken som staten har ført overfor dem gjennom mange år. Regjeringen er imidlertid ikke villig til å gi noen kollektiv erstatning, slik jødene fikk for noen år siden. Derimot skal det etableres et senter som skal arbeide med romanifolkets historie og kultur.
  • Det er ingen tvil om at tatere og sigøynere har vært utsatt for grov diskriminering også i vårt land, som i resten av Europa. Det er ikke så mange tiårene siden de ble utsatt for tvangssterilisering, og mange barn ble tatt fra foreldrene sine og plassert i fosterhjem og barnehjem for å unngå uheldig påvirkning. Steriliseringen må sees i det generelle bildet som nå risses opp om forestillinger om rasehygiene og en planmessig oppbygging av et bedre menneskemateriale som hadde stor utbredelse i første halvdel av forrige århundre.
  • I dagens samfunn er ikke slike tanker gangbare lenger, og vi må tro at det heller ikke utføres slike bestialske statlige inngrep overfor grupper av mennesker i vårt land. Men det lever fortsatt folk som har vært utsatt for denne rasehygienisk inspirerte politikken, og som ikke bare har lidd psykisk og fysisk på grunn av det, men som også har hatt økonomisk tap. Når man kunne sette en verdi på det jødene mistet under okkupasjonen, burde det være mulig også å gjøre beregninger for taterne og sigøynerne.
  • Men vi innser at det selvsagt går grenser for hvor langt bakover dagens borgere skal påta seg både skyld og økonomisk kompensasjon for overgrep fra myndighetenes side. Det er mange grupper som da vil kunne kreve både unnskyldning og oppreisning. Og om noen tiår kan det jo til og med tenkes at dagens flyktninger og den behandling de får av våre myndigheter, vil rettferdiggjøre unnskyldning og erstatninger.
  • Derfor er det viktigst at fortidas overgrep trekkes fram og at vi lærer av det for dagen i dag og for framtida. Det forutsetter en levende verdidebatt i samfunnet. Sivilisering av selv et liberalt rettssamfunn som vårt, er ikke noe man blir endelig ferdig med.