TOK EN SPANSK EN: Allerede i 2012 var medlemspraksisen til Den katolske kirka i Norge tema hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Kulturdepartementet, men saken ble raskt lagt død. Foto: Nina Hansen / Dagbladet og foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
TOK EN SPANSK EN: Allerede i 2012 var medlemspraksisen til Den katolske kirka i Norge tema hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Kulturdepartementet, men saken ble raskt lagt død. Foto: Nina Hansen / Dagbladet og foto: Anders Grønneberg / DagbladetVis mer

Regjerings-utvalg mistenkte «ufrivillige katolikker» i 2012 - Fylkesmannen gjorde ingenting

Uten å undersøke saken nærmere ble mistanken avvist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Flere år før politiet banket på døra til Oslo katolske bispedømme og biskop Bernt Eidsvig, ble Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Kulturdepartementet gjort oppmerksom på forhold som kunne tyde på at trossamfunnet medlemsførte intetanende personer.

Advarselen falt imidlertid på steingrunn hos myndighetene. I et brev datert 28. august 2012 fastslår Kulturdepartementet, etter å ha forhørt seg med Fylkesmannen:

«Når det gjelder Den katolske kirke i Norge, som består av tre registrerte trossamfunn, (...) har ingen av de tre fylkesmennsembetene etter det opplyste kjennskap til at personer registreres som medlem uten at de selv tar initiativ til det eller er klar over det».

Brevet var et svar til Stålsett-utvalget, som hadde meldt sin bekymring i et brev 23. april samme år. Utvalget ble oppnevnt av Stoltenberg II-regjeringen i 2010, blant annet for å gjennomgå ordninger for tilskudd, registrering av trossamfunn, og offentligrettslige funksjoner, i tros- og livssynssamfunn:

«Enkelte medieoppslag kan tyde på at personer er blitt meldt inn i et trossamfunn uten at de har tatt initiativ til det selv eller har vært klar over det», skrev utvalgets leder Sturla Stålsett til Kulturdepartementet, og viste til Den katolske kirken i Norge som ett av to aktuelle trossamfunn.
   Tok en spansk en Bakgrunnen var en artikkel Fritanke.no, en nettavis eid av Human-Etisk Forbund, publiserte høsten 2011 om den spanske innvandreren Susana Escobar, som hadde oppdaget at hun hadde havnet i medlemslista til Den katolske kirke i Norge. Overfor avisa spekulerer hun  på om trossamfunnet hadde funnet navnet hennes i telefonkatalogen - en metode kirka nå har innrømmet å ha tatt i bruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overfor departementet peker Stålsett på at representanten fra den katolske kirke, Vidar Eide, i Fritanke-artikkelen er sitert på:

«Den katolske kirke er et verdensomspennende trossamfunn. Er du døpt katolsk, er du medlem i hele verden. I Norge bor det mange innvandrere som er døpt katolsk, men som ikke står oppført i vårt register. Det taper vi offentlig støtte for, samt at vi gjerne vil nå våre medlemmer med informasjon».

Dette ga Stålsett-utvalget grunn til å spørre departementet om «denne måten å innregistrere nye medlemmer kan sies å være i tråd med gjeldende regelverk (...) og om eventuelt den aktuelle praksisen har vært nærmere vurdert».

Svaret man fikk, var at praksisen var lovstridig og at Fylkesmannen i Oslo og Akershus skulle følge opp saken overfor det andre aktuelle trossamfunnet, Den islandske folkekirken - men med hensyn til Den katolske kirken fant Fylkesmannen ingen grunn til bekymring.

Reagerte ikke Samtidig rapporterte kirka til Fylkesmannen årlig om mellom 1600 og 1800 ekteskapsinngåelser, dåp og konfirmasjoner - kirkelige handlinger som medfører innmelding i Den katolske kirke - i årene 2010 til 2012. Medlemsveksten fulgte imidlertid en helt annen utvikling: Den viser jevn vekst fra 2005 til 2009, på mellom 3-4000 i året. I 2010 dobles så veksten, før den eksploderer: Fra 2010 til 2011 kommer det nær 16 000 medlemmer, og i 2012 om lag 19 000 nye medlemmer. Kirka har forklart veksten med arbeidsinnvandring fra katolske land.

I samtlige årsrapporter kirka har sendt til Fylkesmannen disse årene, beskrives rutinene for medlemsregistrering etter lovens bokstav. Praksisen med å medlemsføre uvitende personer, nevnes ikke med et ord - noe også Fylkesmannen har påpekt i sin korrespondanse med trossamfunnet.

På spørsmål om hvordan Fylkesmannen i 2012 kunne slå fast at den katolske kirka ikke medlemsførte personer som ikke hadde tatt initiativ til det eller var klar over det, svarer fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland:

- Det gjorde vi ut fra opplysninger i Oslo katolske bispedømmes årsmelding for 2010, der det står at «Katolikker som flytter til Norge fra utlandet, forstås ikke som nye medlemmer at Den katolske kirke, de er allerede medlemmer. Men vi trenger selvsagt at de oppgir hvem de er for at vi skal kunne registerføre dem i Norge. Dette kan gjøres ved personlig oppmøte i menigheten, via internett eller ved hjelp av registreringsskjemaer som deles ut i menigheten».

LA SAKEN DØD:  I et brev datert 28. august 2012 fastslår Kulturdepartementet, etter å ha forhørt seg med Fylkesmannen: «Når det gjelder Den katolske kirke i Norge (...) har ingen av de tre fylkesmennsembetene etter det opplyste kjennskap til at personer registreres som medlem uten at de selv tar initiativ til det eller er klar over det». Tidligere KrF-politiker Valgerd Svarstad Haugland er fylkesmann i Oslo og Akershus.   Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
LA SAKEN DØD: I et brev datert 28. august 2012 fastslår Kulturdepartementet, etter å ha forhørt seg med Fylkesmannen: «Når det gjelder Den katolske kirke i Norge (...) har ingen av de tre fylkesmennsembetene etter det opplyste kjennskap til at personer registreres som medlem uten at de selv tar initiativ til det eller er klar over det». Tidligere KrF-politiker Valgerd Svarstad Haugland er fylkesmann i Oslo og Akershus. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet Vis mer

- Mener Fylkesmannen at medlemsrotet burde ha vært oppdaget før?

- Jeg er den første til å si at det hadde vært fint. Men vi har hat tillit til at trossamfunnene følger sine egne rutiner. Denne ordningen bygger på at vi må ha tillit til de trossamfunnene som søker om støtte.

- Hvorfor reagerte man ikke på den voldsomme medlemsveksten, godtok man forklaringen om at dette var arbeidsinnvandring uten å gjøre nærmere undersøkelser? 

- Ja, det gjorde vi nok. 

- Gjorde man noen selvstendig undersøkelser etter henvendelsen fra Kulturdepartementet i 2012, eller bare sjekket man hva kirka selv rapporterte i sine årsrapporter? 

- Vi krever eksplisitt at trossamfunnene skal omtale rutiner for innmelding i sine årsrapporter. Det skjer altså etter initiativ fra oss. Alle årsberetningene blir nøye gjennomgått av oss med disse spørsmålene for øye. 

- Vi ser at utbetalingene til trossamfunn har økt de siste årene, hvordan har budsjettposten for tilsyn med disse midlene utviklet seg?

- Vi har ikke en egen budsjettpost for tilsyn, men vi utfører tilsyn gjennom den daglige saksbehandlingen, blant annet ved å ha møter med forstandere. I tillegg blir medlemslistene vasket for blant annet dobbeltmedlemskap, døde eller utvandrede. Dette gjøres av Brønnøysundregistrene - på oppdrag fra Kulturdepartementet. Vår tidsbruk på disse spørsmålene har, etter hva jeg vet, vært ganske jevn de siste årene.
  Bedragerisiktet Nå er Oslo katolske bispedømme, biskop Bernt Eidsvig og bispedømmets økonomisjef siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner, penger politiet mistenker bispedømmet har mottatt som offentlig støtte på bakgrunn av oppblåste medlemstall. Alle de siktede avviser straffskyld. Kirka har innrømmet siden 2011 å ha søkt om støtte for medlemmer som ikke selv aktivt har meldt seg inn.