Regning: 4,94 mill. kr. Betalingsfrist: 21 dager

Mange innsatte havner i gjeldsfeller de aldri kommer ut av.

FÅR HJELP: «Tom» får hjelp av Guro Eriksrud (t.v) og Susanne Skei Fostvedt i Røde Kors' gjeldsprosjekt for straffedømte. Eriksrud er nå i permisjon.
FÅR HJELP: «Tom» får hjelp av Guro Eriksrud (t.v) og Susanne Skei Fostvedt i Røde Kors' gjeldsprosjekt for straffedømte. Eriksrud er nå i permisjon.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg kasta alle regningene i søpla, sier «Tom».

Han soner i Oslo fengsel for flere innbrudd og biltyverier. «Tom» har gjeld på omtrent 1,5 millioner kroner. Da han sonet forrige gang, i 2009, var den en halv million lavere. Ikke enorme summer, sammenliknet med gjeldsnivået til nordmenn flest. Men så er det inkassorregninger, erstatningskrav og annen straffegjeld han har, ikke boliglån.

Nå prøver han å komme ut av gjeldshelvete med hjelp av Røde Kors og deres gjeldsprosjekt for straffedømte.

- Gjeld og økonomi er et kjempeproblem for innsatte, men det jobbes overraskende lite med det. Både i fengslene og utenfor, sier prosjektleder Guro Eriksrud.

Store summer Enkelte har langt høyere gjeld enn «Tom».

I vår fikk de beskjed fra en fortvilt innsatt som kort tid etter at han begynte å sone fikk et erstatningskrav på 4,9 millioner kroner fra staten, med beskjed om å betale innen 21 dager (se bildet til høyre).

- Statens Innkrevingssentral vet selvfølgelig at det er umulig å betale en slik sum mens man sitter inne når man ikke eier noe av verdi, men  det gjør det imidlertid ikke mindre stressende for de som mottar brevene. Han som mottak dette brevet var helt ute av seg og ante ikke hva han skulle gjøre og hva som ville skje når han ikke innfridde kravet. Han opplevde det som veldig  psykisk belastende, sier Susanne Skei Fostvedt, som leder prosjektet mens Eriksrud er i fødselspermisjon.

Rakner Røde Kors mener gjeldsproblemene gjør at det rakner for mange som prøver å starte på nytt etter endt soning.

- Det er mange som rett og slett ikke er i stand til å betjene gjeld de har.

- De fleste må bare leve med et gjeldsspøkelse hengende over seg. Noe som er ødeleggende for motivasjonen til å skaffe seg en jobb og komme seg videre. Mange føler seg tvunget til å fortsette med kriminalitet. Eventuelt jobber de svart, sier Eriksrud.

De gjeldstyngede vil oppleve at store deler av den eventuelle hvite inntekten de skaffer seg, går rett ut igjen. For enkelte blir det for mye å takle.

- Det er lett å dette utpå igjen når du har det der hengende over deg, sier «Tom».

Slutte å kaste brevene Men hvordan kan problemene løses?

- Først må vi oppfordre dem til å forholde dem til gjelda si. Og at det finnes regler som beskytter også dem som skylder penger. Men at gjelda ikke blir borte av seg selv. Så må vi kartlegge hvem de skylder penger. Og om de har noen inntekt og om det er mulig å betale gjelda. Ofte er det ikke det. Da må vi gå til kreditorene og namsmannen og prøve å få en gjeldsordning. Men det er mange som ikke kvalifiserer til det, fordi de har straffegjeld, som sjelden kan slettes, sier Eriksrud.

- De må vise at de er villige til å kunne betale så mye de kan, ut i fra den økonomiske situasjonen de er i.

«Tom» forsøkte å få gjeldsordning i 2009. Da fikk han til slutt beskjed om at gjelda var for fersk.

- Jeg fikk nei, nei, nei over alt. Så mista jeg motet og begynte å ruse meg igjen, sier han.

Store summer Røde Kors mener samfunnet taper store summer på at de innsattes gjeldsproblemer ikke blir tatt ordentlig hånd om.

HØYT KRAV, KORT FRIST: En av de innsatte som Røde Kors forsøker å hjelpe fikk denne regningen da han startet å sone.
HØYT KRAV, KORT FRIST: En av de innsatte som Røde Kors forsøker å hjelpe fikk denne regningen da han startet å sone. Vis mer

- Jeg snakket med en som sa: Nå skal jeg bli streit. Jeg spurte hva det innebar. Han sa han skulle prøve å lure til seg trygd og jobbe svart ved siden av. Grunnen til det, var at han hadde så mye gjeld, at det ikke var et alternativ for ham i det hele tatt å sikte seg inn på det vanlige arbeidslivet. Det var en ung kar, som kunne ha jobbet og betalt skatt i 35 år, hvis han hadde fått mulighet, sier Eriksrud.

Og kanskje overraskende for de som har lest bøker og sett filmer med beintøffe torpedoer som innkrevere: De fleste innsatte vil heller skylde penger til andre kriminelle.

- De aller fleste sier at de ikke skylder penger i det kriminelle miljøet. De som gjør det vet som regel hvordan de skal håndtere det. Men de blir skremt av brev i posten. De klarer ikke å forholde seg til dem, sier Eriksrud.

- Jeg slutta å åpne sånne brev i 2009, skyter «Tom» inn.

- Gjeld til kriminelle er et mye mindre utbredt problem - selv om det selvsagt er ille for enkelte. Det er ofte en aksept for at de som blir tatt og må sone faktisk ikke klarer å betale det de skylder. Det er få vi har vært i kontakt med som har slitt med innkrevere, sier hun.

Tar runden igjen «Tom» mener gjelda er et større problem å takle enn rusproblemene. Men han vil gjøre noe med det denne gangen.

- Jeg skal prøve å gå runden igjen. Jeg tror det vil ta litt tid. Men nå er jeg lei. Jeg har ikke lyst til å gå inn og ut av fengsel mer,sier han.

- Vi håper å kunne få til en nedbetalingsplan som inkluderer alle kreditorene. Så slipper du i hvert fall brev fra ulike instanser hele tiden, sier Eriksrud.

Det er først og fremst frivillige som bistår deltakerne i prosjektet.