Regnskap for integrering?

I proposisjonen om ny likestillingslov, som Stortinget nå skal ferdigbehandle og ta stilling til, foreslås det at alle aksjeselskap også må avlegge et likestillingsregnskap. Er det på tide at Kommunaldepartementet kommer på banen med forslag om integreringsregnskap? spør sosialantropolog Long Litt Woon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommunalminister Erna Solberg stiller seg bak partifelle Ansgar Gabrielsens tanke om å lovforby for skjev kjønnsfordeling i AS-styrene, fordi det går for tregt med likestillingskampen. Statsråd Solberg har også ansvaret for innvandring og integrering. Det er derfor nærliggende å spørre Solberg hva hun mener om tempoet til integrering av innvandrere i det norske samfunnet. Går det for fort, sånn middels, eller går det for sakte?

Leser man avisoverskrifter om innvandring og integrering i dag, får man fort en déjà-vu-følelse. For eksempel leste vi nylig om hvordan veldig få innvandrere tok norskprøven etter endt undervisning. Det medførte at noen kom på banen og krevde at innvandrere lærer seg norsk, og det ble en diskusjon om blant annet språktesting i forbindelse med søknad om norsk statsborgerskap. Avisleserne sitter igjen med inntrykket av at innvandrere ikke vil lære norsk.

Lang kø

Etter noen dager finner noen journalister ut at det faktisk er en lang kø av innvandrere som gjerne vil lære seg norsk, men skolen har ikke kapasitet til å ta imot alle. Det er ikke første gang integreringsspørsmål har hatt et slikt forløp i den offentlige debatten om innvandring i Norge. Sånn er det dessverre med andre viktige aspekter ved integrering, som for eksempel utdanning, bolig og arbeid. Man kunne like godt byttet datoen på sakene, fordi den politiske diskusjonen har fått en ritualisert form og egentlig er den samme.

Positivt

Ser man litt pessimistisk på integrering, kan det se ut som om det eneste positive som har skjedd siden «fremmedarbeidere» kom til Norge i begynnelsen av 1970-tallet, er at NRK har gått fra naive, velmenende programmer om det fargerike fellesskapet via dårlige tv-debatter forkledd som opplysningsprogrammer, til fredagsunderholdning hvor fenomenet innvandring behandles med glimt i øyet av blant andre Otto Jespersen, Trond-Viggo Torgersen, Robert Stoltenberg og Jalla TV.

Lærdom

Hvis statsråd Solberg mener at moderat kjønnskvotering har ført oss så kort som vi har kommet i dag når det gjelder likestilling mellom kjønnene, hva har vi å vente av langt mindre radikale tiltak når det gjelder integrering av innvandrere? Hvilke lærdommer fra kvinnenes kamp for likestilling på arbeidsplassen mener statsråd Solberg har overføringsverdi til innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet? På hvilken måte går Kommunaldepartementet selv foran som et godt eksempel når det gjelder å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn?

Regnskap

Det foreslås at alle aksjeselskap, med visse unntak, i årsrapporten skal beskrive på hvilken måte bedriften arbeider aktivt, målrettet og planmessig med likestilling mellom kjønnene. Et integreringsregnskap hvor bedriften beskriver planer og aktiviteter for å fremme integrering på den ene siden og å hemme tilsiktet og utilsiktet etnisk diskriminering på den andre, kan være et tiltak som bidrar kraftigere i riktig retning enn festtaler og kampanjer. Hva om, for eksempel, statsråden innførte et årlig «integreringsbarometer», så kunne man raskt finne verstingene i stat, kommune og næringsliv, men kanskje aller viktigst, få fram de som er «best i klassen», slik at de kan dele sine positive erfaringer med andre.

Det er ikke fantasien som setter grenser. Det er politisk vilje.