Regnskapene på bordet!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VG har rettet søkelys mot politikernes bruk av offentlige midler til egne formål. Reportasjene viser at den gamle nøysomhetskulturen i det politiske miljøet er i ferd med å svekkes. Statsråder er ikke bare utstyrt med skuddsikre limousiner med svertet glass. De kan i tillegg få bil til privat bruk, en slags firmabilordning. Og på Stortinget brukes skattebetalernes penger både til trim og hårstell.

Støtten til stortingsgruppene på Stortinget er en del av den generelle partistøtten, og en ordning vi syns er bra. Den er et middel til å opprettholde et levende demokrati. Det er også strenge regler for hvordan pengene skal brukes. En del av pengebruken som er blitt kjent gjennom reportasjene i VG ligger på kanten av det reglene bestemmer. De er først og fremst et vitnemål om at også våre politikere er påvirket av den generelle utviklingen i synet på materielle goder i samfunnet. Men de bør være på vakt. Slik pengebruk kan lett gå på tilliten løs.

Men når vi først har slike støtteordninger som partiene selv har stor grad av kontroll over, bør det også være lett for offentligheten å få innsyn i hvordan pengene brukes. Men her har partiene vært lite villig til å følge de åpenhetsprinsippene de ellers holder seg til i sin politikk. Bare Venstre har gitt avisen innsyn i regnskapet. De andre stortingsgruppene har avslått å vise fram sine tall.

Det syns vi er påfallende og lite betryggende, og må føre til mistanke om at de har noe å skjule. Det viste seg nok å være noen få merkelige disposisjoner i Venstres regnskap, men de var ikke verre enn at partiet kunne rettferdiggjøre dem. Om det gjelder de andre partiene, kan vi altså ikke vite. Vi er enig med professor i jus Jan Fridtjof Bernt som sier at hemmeligholdet bidrar til å svekke støtteordningenes legitimitet. Det blir noe hyklersk med det hele på bakgrunn av at Stortinget i morgen skal drøfte endringer i offentlighetsloven som pålegger andre statsetater størst mulig åpenhet. Det var i sin tid en viktig demokratisk reform. Men da bør ikke politikerne gjøre unntak for seg selv. Vi bør vente maksimal åpenhet av dem som nettopp lever av og i åpenhet.