Regnskog- milliardene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens beslutning om å bruke tre milliarder kroner i året for å stanse den ukontrollerte avskogingen av regnskog i Brasil, Indonesia og Afrika blir forhåpentlig sett på som et positivt bidrag til forhandlingene på Bali der klimatoppmøtet når går inn i sluttfasen. I tillegg til de konkrete muligheter for store og raske utslippskutt som vedtaket innebærer, vil det kunne bidra til å redusere den mistillit som hersker mellom den rike og den fattige verden. Mange u-land er med rette skeptiske til industrilandenes vilje til å betale mesteparten av regningen for utslippene og klimaendringene som allerede rammer de fattige landene.

Mye er fortsatt uklart når det gjelder vesentlige detaljer knyttet til vedtaket. Opposisjonen her hjemme har gitt regjeringen honnør for å ha tatt et skritt i riktig retning, men etterlyser samtidig en klarere framdriftsplan og mer forpliktende formuleringer. Det er betimelige innvendinger, men de må også ses på bakgrunn av den tautrekking som nå pågår mellom regjeringspartiene og de tre opposisjonspartiene Høyre, KrF og Venstre om et klimaforlik. I de forhandlingene har regjeringen vist skuffende lite vilje til å imøtekomme de tre tidligere regjeringskameratenes krav til hjemlige utslippsreduksjoner.

Norges milliardbevilling for å stanse avskogingen forutsetter selvsagt at seriøse systemer sikrer at pengene går til adekvate tiltak og at det føres en betryggende kontroll. Det siste er tenkt å skje gjennom et samarbeid mellom FN-institusjoner. Når det gjelder konkrete tiltak er det særlig på to områder ressursene må settes inn. Det trengs et effektivt system for overvåking og kontroll av hva som skjer i regnskogene, og det må opprettes økonomiske ordninger som stimulerer både politiske, kommersielle og lokale aktører til å bevare regnskogen. Brasil er allerede kommet langt i denne prosessen og vil raskt kunne la milliardene fra Norge føre til store utslippskutt.