Reidar (91) bor på skredkanten

Reidar Lindal mistet huset i dødsskredet på Gjerdrum. Nå bor han på sykehjemmet, med utsikt til skredgropa få meter unna.

DRAMA: Huset til Reidar Lindal (91) forsvant i leirraset på ask. Selv reddet han livet på Gjerdrum Bo- og behandlingsssenter. Om han er redd for å bo her, så nære raskanten? -Jeg er jo så gammel. Jeg skal snart bort likevel, så det går nok bra. Video: Halldor Hustadnes / Lars Eivind Bones Vis mer
Publisert
Les alle artikler Den usynlige trusselen

ASK/GJERDRUM (Dagbladet): Ni måneder etter dødsskredet i Gjerdrums kommunesenter Ask, legger det regjeringsoppnevnte Gjerdrum-utvalget onsdag fram sin første delrapport.

En som venter på rapporten om årsaken til skredet i boligfeltet Nystulia, er sykehjemsbeboer Reidar Lindal (91), som mistet huset i skredet.

- Det jeg håper kommer ut av den, er at de må undersøke veldig godt før de begynner å bygge, sier han til Dagbladet.

- Glemmer aldri

Fra rommet sitt på sykehjemmet Gjerdrum bo- og behandlingssenter ser han rett ut på den enorme gropa hvor huset hans forsvant natt til 30. desember i fjor. Ti mennesker mistet livet i skredet.

UTSIKT TIL SKREDET: Fra rommet sitt på Gjerdrum bo- og behandlingssenter har Reidar Lindal (91) utsikt rett ut på skredgropa i Ask. Selv mistet Lindal huset i skredet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
UTSIKT TIL SKREDET: Fra rommet sitt på Gjerdrum bo- og behandlingssenter har Reidar Lindal (91) utsikt rett ut på skredgropa i Ask. Selv mistet Lindal huset i skredet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Heldigvis var Lindal på sykehjemmet da skredet gikk, etter et sykehusopphold. Hvis ikke, kunne det ha gått virkelig ille.

- Det sitter i hodet mitt ennå, for det var et kvarter med en lyd som jeg aldri kommer til å glemme, sier Reidar Lindal.

Sammen med de andre på sykehjemmet, som har 40 sengeplasser, ble han evakuert.

- Det var ut i bare nattøyet, forteller han om dramaet før han ble brakt i sikkerhet.

- De fleste berørt

De ansatte ved sykehjemmet er også spente på hva som står i Gjerdrum-utvalgets rapport.

- Jeg håper at vi ikke får vite at det kunne vært unngått, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Gjerdrum, Ingvill Hangaard Karlsen, som har jobbet på bo- og behandlingssenteret i 24 år.

Hun forteller at både ansatte og beboere er sterkt berørt av dødsskredet som rammet den lille kommunen.

- De fleste er berørt på en eller annen måte, sier hun.

- BEBOERNE SER PÅ: - Det raste ganske mye for kort tid siden, og det er bare et tidsspørsmål før hele barnehagen raser eller blir revet. Beboerne sitter i vinduet og ser på, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgte Ingvill Hangaard Karlsen. Barnehagen i bakgrunnen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
- BEBOERNE SER PÅ: - Det raste ganske mye for kort tid siden, og det er bare et tidsspørsmål før hele barnehagen raser eller blir revet. Beboerne sitter i vinduet og ser på, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgte Ingvill Hangaard Karlsen. Barnehagen i bakgrunnen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg håper at det bare var en naturkatastrofe, sier hennes kollega, Norges Sykepleierforbunds (NSF) hovedtillitsvalgte i Gjerdrum Aina Evjebråten.

- Og så håper jeg rapporten dokumenterer at det er helt trygt her, sier Karlsen.

- Ikke så gromt

Det siste er Reidar Lindal ikke i tvil om.

- Her føler jeg meg trygg, sier han med overbevisning.

Fra rommet ser han over til Gjerdrum barnehage noen titalls meter unna. Den står innenfor gjerdet som markerer den røde, utrygge sonen.

I februar erklærte NVE at boliger som ligger utenfor gjerdet er trygge.

MISTET HUSET I SKREDET: Fra Gjerdrum bo- og behandlingssenter har beboerne utsikt rett ut på skredgropa etter dødsskredet 30. desember i fjor. Reidar Lindal (91) mistet huset i skredet, og bor nå like ved skredkanten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MISTET HUSET I SKREDET: Fra Gjerdrum bo- og behandlingssenter har beboerne utsikt rett ut på skredgropa etter dødsskredet 30. desember i fjor. Reidar Lindal (91) mistet huset i skredet, og bor nå like ved skredkanten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Reidar Lindals gamle bolig lå innenfor der hvor gjerdet nå er. Fra en balkong viser han hvor huset sto, før det forsvant i leirmassene.

Han er ikke så begeistret for gravingen like ved.

- Det at de graver så nære, synes jeg ikke er så gromt, men jeg tror at de har veldig god innsikt, sier han til Dagbladet.

Selv om Lindal takler det bra, legger Ingvill Karlsen ikke skjul på at det for noen beboere er en påkjenning å ha skredet som nærmeste nabo.

- Det raste ganske mye for kort tid siden, og det er bare et tidsspørsmål før hele barnehagen raser eller blir revet. Beboerne sitter i vinduet og ser på, sier hun.

Brå tilbakeflytting

De første to månedene etter evakueringen ble beboere og ansatte spredt på ulike steder.

Evjebråten forteller at de i mars hadde samlet hele sykehjemmet i lokaler på Gardermoen - da kommunen ga beskjed om at de skulle tilbake til sine gamle bygninger på Ask.

SKREDGROPA NÅ: Gjerdrum bo- og behandlingssenter ligger ut mot kanten av skredgropa i Ask, hvor det nylig raste ut mer. Til venstre barnehagen, som ligger i den røde, utrygge sonen. Dronebilde: Lars Eivind Bones/Dagbladet
SKREDGROPA NÅ: Gjerdrum bo- og behandlingssenter ligger ut mot kanten av skredgropa i Ask, hvor det nylig raste ut mer. Til venstre barnehagen, som ligger i den røde, utrygge sonen. Dronebilde: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

Ifølge de tillitsvalgte var sykehjemsbeboerne blant de første som flyttet tilbake.

- Det kom så brått. Vi hadde flyttet inn med alle sammen på Gardermoen, og samme dag fikk vi vite at vi skulle tilbake, forteller Evjebråten.

Hun sier at de fleste da var veldig klare for å endelig få samle kollegaer og pasienter og pårørende som de savnet.

- Begynte å gråte

De to hovedtillitsvalgte har til sammen knappe 100 medlemmer på sykehjemmet.

De sier at de ansatte tidlig i vår fikk en e-post fra kommunen om at de som ville ha en samtale kunne kontakte bedriftshelsetjenesten, men at det stoppet der.

DEN RØDE SONEN: Kartet viser den evakuerte sonen og skredkanten den 8. september i år. Gjerdrum bo og behandlingssenter ligger øverst i høyre kant av den røde streken, like utenfor den evakuerte sonen. Kart hentet fra Gjerdrum kommunes websider.
DEN RØDE SONEN: Kartet viser den evakuerte sonen og skredkanten den 8. september i år. Gjerdrum bo og behandlingssenter ligger øverst i høyre kant av den røde streken, like utenfor den evakuerte sonen. Kart hentet fra Gjerdrum kommunes websider. Vis mer

Karlsen har savnet en debrifing og en tettere oppfølging av medarbeiderne.

- Nå nylig hadde vi et personalmøte med en debrifing, og det var veldig fint, forteller Evjebråten.

- Flere begynte å gråte, og det tyder på at det var et behov for å snakke, sier Karlsen.

- Ikke annet alternativ

Ifølge May Granly, virksomhetsleder helse, mestring og omsorg, har Gjerdrum kommune vært opptatt av å gi god informasjon til de berørte på bo- og behandlingssenteret, og mulighet til å stille spørsmål.

«Det er viktig å huske at kommunen ikke hadde noe annet alternativ enn å flytte tilbake. Bygget ble frigitt etter en svært grundig prosess med undersøkelser fra NVE, og i likhet med resten av de frigitte områdene betyr det at bygget skal tas i bruk igjen», skriver hun til Dagbladet.

BRÅ BESKJED: - Vi hadde flyttet inn med alle sammen på Gardermoen, og samme dag fikk vi vite at vi skulle tilbake, forteller hovedtillitsvalgt for NSF i Gjerdrum, Aina Evjebråten om da beboere og ansatte ble flyttet tilbake til sykehjemmet etter skredet. Her sammen med Ingvill Hangaard Karlsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BRÅ BESKJED: - Vi hadde flyttet inn med alle sammen på Gardermoen, og samme dag fikk vi vite at vi skulle tilbake, forteller hovedtillitsvalgt for NSF i Gjerdrum, Aina Evjebråten om da beboere og ansatte ble flyttet tilbake til sykehjemmet etter skredet. Her sammen med Ingvill Hangaard Karlsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Hun mener dialogen med tillitsvalgte har vært åpen, med løpende informasjon til ansatte, og oppfordring om å kontakte nærmeste leder eller tillitsvalgt/verneombud ved bekymringer.

I en epost viser hun blant annet til flere informasjons-eposter til de ansatte, tilbud om samtale med HMS-rådgiver, videoer og en ansatte-invitasjon i februar til et teams-møte med NVE-representanter.

Granly forteller at de hovedtillitsvalgte er invitert til en ledersamling i oktober for å evaluere hele prosessen, og diskutere tiltak framover.

- Tenker det er trygt

Selv om bygningene er intakte, er det annerledes å jobbe på sykehjemmet nå.

- Når jeg er alene på kontoret, lar jeg bilnøklene mine ligge på bordet, forteller Karlsen, som forteller om et godt arbeidsmiljø og at de ansatte er flinke til å snakke sammen.

Evjebråten føler noe av det samme det når hun ser ut gjennom vinduet.

- Men jeg tenker på en måte at det er trygt, at vi må stole på fagfolkene. Det prøver jeg å si til medlemmene, sier hun til Dagbladet inne på tillitsvalgtkontoret.

Nå håper hun og Karlsen at følelsen av trygghet vil bli sterkere av Gjerdrum-utvalgets rapport som legges fram onsdag.

Spent ordfører

Også Gjerdrum-ordfører Anders Østensen er spent:

«Det er viktig å få klart svar på hvordan det kunne skje. Det betyr mye for hele Gjerdrum. Det er en svært tragisk og alvorlig hendelse, og jeg håper de berørte og etterlatte får klare svar. For kommunen vil tydelige svar være til god hjelp når vi skal ta lærdom av tragedien», sier han i en uttalelse til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer