Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Reise til løgnens ende

Mens Norge drøfter Hamsun og nazismen, drøfter Frankrike Céline og antisemittismen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Mens debatten går i Norge om Hamsuns forhold til nazismen og om det bør vektlegges eller skilles fra mesterens verk, har Frankrike nøyaktig samme problemstilling i forholdet til Louis-Ferdinand Destouches, alias Céline (1894- 1961). Forfatter av den uforglemmelige «Reise til nattens ende», men også fascist og antisemitt. Nye bøker får debatten til å blusse opp igjen.

TIDLIGERE BIOGRAFER

har gransket Céline og oftest gjort ham til offer for skjebnen og for sin tid. Og dermed forminsket hans rolle under okkupasjonen, mener André Rossel-Kirschen, tidligere motstandsmann. I «Céline og den store løgnen» går han løs på legenden. Men før det bedyrer han at han er en stor beundrer av Célines verk. Men det var biografienes bilde han ikke kunne akseptere. Der framsto Céline som en slags martyr. Som skulle ha skrevet sine antisemittiske pamfletter under press fra familien. Og som riktignok samarbeidet på gal side under krigen, men sonet for det og ble utstøtt av samfunnet. Forleggerne avviste ham. Han led et helvete og ble et slags offer. Akkurat som mange ser Hamsun, forbigått av situasjonen og revet med av gale innflytelser.

CÉLINE

forsøkte å framstå som offer etter krigen. Han skapte en myte, der han var forlatt og fattig, bare med sin pensjon som avgått lege å leve av. Rossel-Kirschen vil ikke ødelegge myten, men setter bildet mer i perspektiv. For ham var Céline rasist fra starten av. Han var grisk, og trengte alltid penger. Og antisemittiske pamfletter var innbringende. Så innbringende at han investerte i gull og smykker, som han blant annet levde sju år for i Danmark. Suksess var ham likegyldig, bare han fikk penger. Ifølge myten levde han i fattigdom. Rossel-Kirschen påpeker for eksempel at han fikk 13 millioner kroner da han kom fra Danmark av forlaget Gallimard.

FRANÇOIS GIBAULT,

Célines testamenteksekutor, har skrevet en biografi i tre bind. Han mener at Céline «badet» i en ideologi som påvirket millioner av franskmenn. Det gjorde ham til rasist og antisemitt. Ifølge Gibault forstår man ikke Céline hvis man ikke innser at hans skuffelse over kommunismen førte ham til fascismen, som mange andre. Gibault understreker også at Céline sa hva som helst om seg selv og i sine romaner, for å villede bevisst.

DET ER SELVSAGT

ikke nå man oppdager Célines antisemittsme. Men den har kommet i bakgrunnen i forhold til hans verk. Tidligere biografer har hatt en tendens til bare å se kunstneren, ikke mennesket. Noe som minner sterkt om Hamsuns omtale, både i Norge og i utlandet. Ikke for det, Céline skal huskes som en enestående forfatter. Ifølge Rossel-Kirschen skapte han «en ny stil, og et forbløffende språk. Det forhindrer imidlertid ikke at han var en uoppriktig og foraktelig person».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media