Reisen til en ny natt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET NYE HØYRE har utstedt en krigserklæring mot kulturradikalismen og humanismen. Striden har riktignok pågått lenge, men da som geriljakrig med uklar ideologisk plattform. Nå ser vi et vendepunkt fordi flere intellektuelle og akademikere målbevisst arbeider med å ta høyrepopulismen ut av slagordenes ekko, og skape en bredere og dypere begrunnelse for en moderne anti-humanisme. I en artikkelserie i Dagbladet har folk som forskeren Asle Toje, forfatteren Aslak Nore, sosiologen Harald Eia og forlagsredaktør Halvor Fosli formulert synspunkter som til sammen likner et prosjekt. Den grunnleggende fellesnevneren er et såkalt realistisk menneskesyn, dvs. en posisjon som avviser humanismens tro på likhet som naiv og idealistisk. Her finnes også spor av sosiobiologisk tankegods, avvisning av det multikulturelle og forsvar for en ny nasjonalisme. Det likner unektelig på en graut verden har svidd seg på før.

EN SENTRAL PÅSTAND er at kulturradikalismen i flere tiår har ligget som et vått ullteppe over norsk samfunnsliv og stanset alternativ tenkning, forskning og litteratur. Slik blir den nye kulturkampen et frigjøringsverk der ofrene bryter opp og tar grep om sin egen skjebne og samtid. En slik bruk av offerrollen som katapult inn i offentligheten, er på ingen måte ny. Tvert imot blir den stadig mer vanlig. Likevel er det vanskelig å ha medynk med personer som klager over at de vokste opp i et kulturradikalt fengsel. På den annen side. Har man lidd seg gjennom barndommen i Anne-Cath. Vestlys helvete, blitt undertrykt av Mosse Jørgensen, pisket av Niels Christie og forført til frivol sex av Jens Bjørneboe og Agnar Mykle, så setter det sine spor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SOM ANALYSE AV det norske samfunnet mangler høyrepessimismen enhver troverdighet. De siste tretti år (dvs. siden Margaret Thatcher og Ronald Reagan kom til makten) har det foregått en markant høyredreining i store deler av verden, herunder Norge. Det herskende tankesett – også i statsstyret – har vært markedsideologien. Ingen kan beskylde markedet for manglende forankring i et «realistisk» menneskesyn, eller for nakenbading i idealismens innendørsbasseng. Parallelt har det på område etter område skjedd dramatiske endringer og sprang i politikkens begrunnelse. Disse endringene i samfunnets logikk har det til felles at de avviser eller svekker liberale, radikale eller humanistiske begrunnelser og løsninger.

ALLE SOM IKKE bærer maske kan se dette. I dag er det knapt noen som våger å snakke om hele og frie mennesker som skolevesenets fremste mål. Den gamle kunnskaps- og sorteringsskolen er på vei tilbake. I justissektoren er rehabilitering og nåde på raskt vikende front. Det nye høyre snakker i stedet åpent om det menneskelige behovet for hevn og om straff som fortjent, ikke om straff som virker. Slik vil de rulle tilbake tusen års rettsutvikling. I forsvaret er den folkelige forankringen i verneplikten på vikende front for et nytt krigerideal. Alle kan se at det har foregått et markant taktskifte i innvandringspolitikken slik at bommene senkes og kravet om underkastelse øker. Innenfor utenrikspolitikken forsterkes angrepene på den såkalt idealistiske freds- og bistandspolitikken, mens våpengnyet høres tydeligere. Samtidig er de økonomiske ulikhetene økende. Den som omfatter dette som et kulturradikalt hegemoni, må være både blind og lobotomert.

JEG FØLER INGEN grunn til å anklage høyresida for denne utviklingen. I et samfunn med folkestyre handler politikk om å ta ledelse og makt ved å eie det dominerende tankesettet. Derimot må det være åpenbart for alle at det politiske venstre – herunder kulturradikalismen – har mistet evnen til å skape og fornye. Snart er det gått et år siden finanskrisa skar opp kapitalismens kropp og påviste kreft med spredning. Normalt ville det utløst nye ideer og utviklingsprosjekter i venstresidas politiske laboratorier. Det skjedde ikke. Tvert imot er restaureringen av markedsstaten i full gang. Den tause tanketomheten er øredøvende, både her hjemme og internasjonalt. Det er nokså urovekkende i ei tid da det er behov for offensive og strukturelle reformforslag.

SLIK BLIR DET SKAPT åpning for det resirkulerte tankegodset høyresida presenterer som nytt og banebrytende. Det meste som sies har vi hørt før, framfor alt angrepene på betydningen av mangfold og likeverd. Å bruke menneskenes ulikhet til å undergrave likeverdet, er maktpolitikkens eldste metode. Foreløpig mangler fortroppen i den nye kulturkampen noe helhetlig syn eller politisk metode. Den må de få anledning til å vise fram før vi andre gjør mer enn å bemanne barrikadene. Hva som kommer ut når egget klekkes, er det likevel grunn til å frykte. Det likner egget til en drake.