EN MODIG MANN - men var kaptein Eiliv Austlid virkelig en krigshelt, spør forfatteren Egil Ulateig i ei ny bok.  Foto: Domkirkeoddens fotoarkiv
EN MODIG MANN - men var kaptein Eiliv Austlid virkelig en krigshelt, spør forfatteren Egil Ulateig i ei ny bok. Foto: Domkirkeoddens fotoarkivVis mer

Reiser tvil om sein heder til norsk krigshelt

Fikk norske myndigheter lagt alle viktige fakta på bordet da de delte ut krigskors med sverd til den norske krigshelten Eilif Austlid? Egil Ulateig stiller provoserende spørsmål i ny bok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): I boka «Krigen fra himmelen» går forfatteren møysommelig gjennom de tyske fallskjermjegernes angrep mot Dombås i midten av april 1940.

Den mest dramatiske hendelsen kostet kaptein Eiliv Austlid livet og holdt på å føre til at statsminister Nygaardsvold og flere andre regjeringsmedlemmer hadde blitt fanget av de tyske styrkene.  Da londonregjeringens senere utenriksminister etter krigen skrev sine erindringer, fortalte han i et respektløst ordelag om hvordan han var blitt nødt til å sette kraftig på plass en norsk kaptein som var skeptisk til å la regjeringsmedlemmene kjøre i kolonne nordover riksveien fra Dovre til Dombås. Kapteinen hadde all mulig grunn til å frykte at bilene ville kjøre direkte i et tysk bakhold. Han ønsket derfor å først sende av sted en fortropp for å sjekke at strekningen var trygg. Slik beskriver Ulateig scenene som utspant seg på Kirkestuen Pensjonat på Dovre:

Dominerende minister

«Hva som skjedde eller ble sagt der inne i de neste minuttene er umulig å slå fast med sikkerhet, til det spriker referatene til dem som var til stede disse skjebnesvangre minuttene, for sterkt. Det er imidlertid ingen tvil om at det var Trygve Lie som var den dominerende figuren. Han var aggressiv og pågående overfor kaptein Austlid for å få ham til å ta en rask avgjørelse. Det som synes sikkert, er at både Nygaardsvold og Ljungberg støttet Lie: Veien gjennom Dombås måtte åpnes øyeblikkelig, om det så skulle koste en høy pris.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

For regjeringssjefen og hans nære medarbeidere, handlet det for enhver pris å komme seg over fjellet til Åndalsnes — der de håpet å bli gjenforent med kongen og kronprinsen.  Det ville være en katastrofe, hvis tyskerne hadde greid å slå kloa i dem. 

Egil Ulateig beskriver det som videre skjedde: «Austlid var trolig i ferd med å gi dem marsjordre, da Trygve Lie stormet ut igjennom døren fra pensjonatet i spissen for en liten flokk av statsråder, noen andre vil sivile og et par offiserer. Sikkert av ulike grunner, har ingen beskrevet nøyaktig den absurde scenen som nå utspant seg på gårdsplassen. Men noen replikker satt etterpå fast i minnet til noen av soldatene, og siden de lyder omtrent, men ikke helt, like, kan de godt være sanne. Versjonen som er blitt stående, er at da Lie fikk høre om for patruljen, eksploderte han og brølte: «Dette har vi ikke tid til. Dere som tilhører Norges elitekompani, skal være redde for fire forfrosne tyskere? Det er jo for galt! Bare kjør gjennom!»

Hva som foregikk i kaptein Austlids hode akkurat da, får ingen noen sinne vite. Men han satte seg i bilen, og de som stod nærmest kunne høre ham utbryte: «Det er det rene selvmord, men det får ikke hjelpe.»»

Kolonnen la i vei med kaptein Austlids kjøretøy i spissen, og den første regjeringsbilen bare et par hundre meter bak. Etter et par kilometer ble de angrepet og flere nordmenn ble truffet av kuler i kryssilden fra flere maskingevær. Eiliv Austlid tok med seg seks frivillige og forsøkte å ta seg opp til toppen av et jorde, der tyskerne lå.  Da han selv ble drept av skudd, snudde de andre og løp mot bildene, mens noen rett og slett stakk av.  Alle de overlevende overga seg og gikk i fangenskap. Egil Ulateig påpeker at angrepet i seg selv ga folkene i regjeringsbilene tid nok til å komme seg unna.

Kunne endt i katastrofe
- Austlid selv snakket ikke med de andre offiserene om hvilke planer han hadde.  Derfor vet vi lite om hvorfor han handlet som han gjorde. Men det at han lot seg kommandere til å kjøre nordover, er uforklarlig. En norsk offiser skal ikke ta ordre fra statsministeren eller regjeringens medlemmer — verken i krig eller fred.  Bare general Otto Ruge kunne ha gitt en slik ordre. Men han befant seg i Øyer, påpeker Egil Ulateig.

Saken kom opp igjen i 1985, da lokalavisa Dagningen oppsøkte mange av aktørene. - Den gangen mente nesten alle militære at Austlid hadde vist dårlig dømmekraft. Familie og støttespillere startet en kampanje for at kaptein Eiliv Austlid måtte få tildelt krigskorset med sverd. Mange av vitnebeskrivelsene som ble samlet, er sterkt fargede og det kan virke som om en del av veteranene delvis fikk lagt sine forklaringer i munnen, hevder Ulateig.

- Jeg har sammenlignet materiale fra flere arkiver og brukt en metode som kan virke banal: en nøktern vurdering av troverdigheten - ikke minst av intervjuene med de gamle soldatene. Det viser seg at de var rasende over måten kaptein Austlid gikk fram på. Trefningen kunne like gjerne endt med at alle de 40 norske soldatene hadde blitt skutt. På dem virket det hele som en planløs himmelfartskommando, hevder Egil Ulateig.

Grundig gransking
Lokalhistorikeren Egil M. Kristiansen utga i fjor boka «Kampen mot tyske fallskjermjegere og norske byråkrater». — Forsvarsministeren ga Institutt for Forsvarsstudier i oppdrag å undersøke saken. En general og to historikere gikk gjennom den og konkluderte krystallklart med at Austlid burde få krigskorset med sverd — et råd som regjeringen valgte å følge, påpeker Kristiansen. — Jeg har skrevet om saken opp gjennom åra, men deltok ikke i selve prosessen omkring utmerkelsen. Det skal bli interessant å lese Ulateigs bok — og se om han virkelig har funnet noe nytt.

Modig mann
Om kaptein Eilif Austlid ikke gjorde seg fortjent til den høye tapperhetsutmerkelsen — som han i 2010 ble tildelt post mortem?

- Det vil jeg ikke ta stilling til, svarer Egil Ulateig: —Austlid var utvilsomt en modig mann, der han klatret oppover en lang, nesten stupbratt og naken bakke for å angripe en tysk stilling. Men hele ekspedisjonen hans endte som total fiasko — noe som igjen utløste stor frykt — og unødvendig tilbakeholdenhet overfor tyskerne — hos de norske styrkene som etter hvert nådde fram og oppdaget at en hel norsk enhet var tilintetgjort av fienden.  Det er dessuten på høy tid at denne historien ble gjennomgått med kritiske øyne. Jeg har vokst opp med den, og har i mange år lurt på hva som egentlig var legender — og hva som er sannhet.  

BOKA
Egil Ulateig: «Krigen fra himmelen. Fallskjermangrepet mot Dombås april 1940», Vigmostad & Bjørke, Bergen 2014

Sammenlignet materialet - og kom fram til andre svar enn Forsvarets egne eksperter - hva angår krigsfortjenestekorset med sverd som i 2010 ble tildelt post mortem til kaptein Eiliv Austlid.  Foto:Asbjørn Svarstad
Sammenlignet materialet - og kom fram til andre svar enn Forsvarets egne eksperter - hva angår krigsfortjenestekorset med sverd som i 2010 ble tildelt post mortem til kaptein Eiliv Austlid. Foto:Asbjørn Svarstad Vis mer