Reiulfs diagnose

«Unipolar depresjon» - med denne alvorlige psykiatriske diagnosen satte Reiulf Steen i helga et foreløpig punktum for historien om sitt liv og virke som en av Norges fremste politikere i siste halvdel av det 20. århundre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Få personer har betydd så mye for Arbeiderpartiet de siste tiårene som Reiulf Steen. Han satt i sentralstyret i 29 år, var nestformann i ti år og formann i seks år. Han hadde avgjørende betydning for at partiet ikke sprakk, men reiste seg igjen etter EF-nederlaget i 1973. Han har vært statsråd og har ledet partiets programarbeid. Men hans rolle har vært omkranset av dramatikk, skandaler, personkonflikter og fyll. Han uteble på selveste valgdagen i 1979. I flere år lot Steen sin venn møbelhandler Arvid Engen plante lekkasjer i mediene fra Ap's indre liv som styrket hans egen posisjon.

  • Reiulf Steen måtte motvillig og bitter overlate formannsvervet til Gro Harlem Brundtland. Gro skriver i sin bok at hun ikke et øyeblikk torde å stole på Reiulf, fordi hun visste om hans forbindelse med møbelhandleren på Jessheim. Men Reiulf visste ikke at Gro visste.
  • I sine bøker har Steen forklart skamplettene på sin politiske karriere med sitt alkoholmisbruk. Hos en chilensk psykiater fikk han omsider stilt diagnosen som forklarte angsten som i tiår har vært hans verste fiende, har prøvd å ta livet av ham, og som han har dempet med alkohol. 11 år etter at Gro overtok etter Reiulf, gikk hun av som Arbeiderpartiets leder. Hennes avgang var frivillig. Men om Steen var bitter, var Gro trist. Årsaken til hennes avgang var sønnens selvmord som skyldtes en psykisk lidelse. Som politiker tidde Gro stille om sin families problem, men har varslet at sønnens skjebne er viet et kapittel i andre bind av memoarene. Rundt Reiulf Steens vanskelige liv har det alltid vært mange rykter som ble brukt mot ham i det politiske spillet, mens den folkelige sympati med moren som mistet en sønn, styrket Gros posisjon.
  • Det er ikke overraskende at politiske ledere og deres familier rammes av psykiatrisk sykdom. De psykiske lidelsene er vår tids største folkesykdom. Politikere stilles overfor store krav og utsettes for sterkt press. Det rare er at politiske miljøer er like preget av kunnskapsløshet og fordommer overfor denne type sykdommer som folk flest. Det måtte en møbelhandler fra Jessheim til for å hjelpe Reiulf Steen med hans alkoholproblem, og en psykiater fra Chile til for å få ham til å gå i terapi.
  • Om Steen kanskje har hatt et større problem enn noen annen av vår tids toppolitikere, har også andre brutt helt sammen før politiske venner har innsett deres psykiske situasjon. Og når de fremste blant politikerne oppsummerer partienes utvikling i sine memoarer, blir slike episoder knapt nevnt og konsekvensene av politikeres sammenbrudd i liten grad analysert. Slik blir viktige forutsetninger for hendelser aldri skrevet inn i historien. Selv om åpenheten rundt disse spørsmålene blir større, vil slike politiske hendelser neppe noen gang bli fullt belyst. Dertil er private forhold for involvert.
  • Med beretningen om sin psykiske lidelse gir Reiulf Steen både et bilde av hvor alvorlig slik sykdom kan være, samtidig som han gir et tidsbilde av norsk psykiatri. Den gamle omtalen av psykiske lidelser som «bare nerver», er bagatelliserende og misvisende. En depresjon, lik den Steen nylig har hatt, er helt invalidiserende. Ja, den kan være dødelig. Når depresjonen er dypest, kan man ikke ta vare på seg selv og døden frister som eneste løsning.
  • Likevel når ikke psykiatrien opp i fordelingen av helseressursene. De psykiatriske pasientene er lite synlige, har fortsatt få talsmenn, og behandlingsapparatet kan ikke rapportere om raske resultater. Selv ved god behandling blir mange psykiatriske pasienter aldri helt friske. De har gode perioder og dårlige perioder, og har behov for behandling og hjelp livet ut.
  • Reiulf Steen fikk omsider hjelp. I Norge ringte han en psykiatervenn som skaffet ham innpass hos en kollega. De færreste har psykiatervenner. Folk flest må stille seg i lang kø. Derfor er Steens råd om å oppsøke en psykiater med en gang psykiske problemer melder seg, så vanskelig å følge.