DÅRLIGE RESULTATER: Høyre og Frp fikke færre stemmer i årets skolevalg enn for fire år siden. Valgforsker Johannes Bergh sier grunnen kan være partienes utspill i innvandringsdebatten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
DÅRLIGE RESULTATER: Høyre og Frp fikke færre stemmer i årets skolevalg enn for fire år siden. Valgforsker Johannes Bergh sier grunnen kan være partienes utspill i innvandringsdebatten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Valg 2017

Rekorddårlige resultater for Frp

Høyre og Frp leverer de dårligste resultatene på 30 år. Partiets asylretorikk kan ha vært avgjørende for de rødgrønnes flertall i dagens skolevalg, tror ekspert.

(Dagbladet): - Regjeringspartiene går tilbake sammenliknet med skolevalget for fire år siden, og dette er de dårligste resultatene deres siden 1989. Det er påfallende fordi Frp var et parti som gjorde det godt blant unge for noen år siden. De fikk ofte mye stemmer i skolevalgene, sier valgforsker Johannes Bergh.

Bergh sier at det er tydelig at Høyre og Frps utspill i asyl- og innvandringsdiskusjoner ikke appellerer til unge velgere.

- Retorikken de har brukt blir ikke tatt godt imot av skoleelevene, men har en større appell til voksne velgere. Likevel er det overraskende at Frp ligger såpass lavt.

Partileder og finansminister Siv Jensen er fornøyd med at partiet forblir tredje størst. Det sier hun til NTB.

– Det har vært tøffe debatter i årets skolevalg. Jeg er stolt av FpU som har kjempet hardt for viktige saker som dyrepoliti i hele landet, eldreomsorg, valgfrihet i skolen, bedre vei og kollektiv, og en fortsatt streng innvandringspolitikk. Det er jeg sikker på vil mobilisere mange til å stemme Frp i dette valget, sier Siv Jensen.

Skifte i aldersprofil

I motsetning til Høyre og Frp, går Ap frem sammenliknet med resultatene fra skolevalget i 2013.

- Hvis vi sammenlikner med skolevalget for fire år siden, så går Arbeiderpartiet frem og gjør et godt resultat, sier Bergh.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bergh forklarer at Ap for ti år siden hadde flest eldre velgere, men at de vant årets skolevalg fordi de har klart å fange unge velgre.

Valgforsker Johannes Bergh mener skolevalget er en indikator på valgresultatet, men er usikker på om småpartiene vil gjøre det bedre enn målingene tilsier. Foto: Bjørn Ivar A. Voll/ NPK
Valgforsker Johannes Bergh mener skolevalget er en indikator på valgresultatet, men er usikker på om småpartiene vil gjøre det bedre enn målingene tilsier. Foto: Bjørn Ivar A. Voll/ NPK Vis mer

- Ap var et parti som tidligere ikke gjorde det så bra i skolevalgene. Vi ser på meningsmålingene at de nå har klart å interessere yngre velgere. Hvorfor er jeg ikke helt sikker på, men de har nok et budskap som appellerer til de yngste, sier han før han fortsetter:

- Det kan virke som om de unge til en viss grad har forlatt de borgerlige partiene. Det kan også være grunnen til at Ap har gått frem. Skolevalg har en grønnere profil, og det vil Arbeiderpartiet ta ansvar for i en eventuell ny regjering.

Generell trend

Valgforskeren mener også at SV og Rødts framgang er overraskende. Han sier at valgresultatet er en god nyhet for de rødgrønne partiene.

- Skolevalget viser et godt resultat for de rødgrønne. Hvis man sammenlikner skolevalget med resultatene for to år siden er det særlig SV som går frem. Det er bra for den rødgrønne regjeringen, som de siste årene har gjort det dårlig i skolevalg og norsk politikk generelt, sier han.

Han sier også at skolevalget viser mange av de samme tendensene som på meningsmålingene til TV 2.

- Det er en fremgang for de små partiene. Mens Rødt går frem, ligger MDG på samme nivå som for to år siden. SV og Sp får også flere stemmer. Av de små partiene er det KrF som har tapt stemmer siden sist skolevalg, men valgresultatene deres i år står i stil med hvordan det har gått med dem de siste årene. De har flere eldre enn yngre velgere.

Økt radikalisering

- Hva tror du det er et uttrykk for?

- Rødt, SV og Sp er i vinden i denne valgkampen. Det er partier som representerer et alternativ til Ap. De har en tydelig politikk og retorikk i valgkampen som de lykkes med og som ungdommen kjenner seg igjen i, sier Bergh.

Han sier det er overraskende fordi SV og Rødt er partier som gjorde det bra ved skolevalg for 10-20 år siden. De siste årene har de tapt stemmer, men nå er de på vei inn i varmen igjen.

- Det viser at ungdommen holder på å bli radikale igjen, sier han. Bergh tror skolevalgene reflekterer en generell trend i samfunnet. Han sier trendene slår sterkere inn hos de yngste velgerne enn hos resten av befolkningen.

- Valgresultatene på videregående skole kan likne på det vi ser på meningsmålingene ellers, og det ser ut som om SV og Rødt kan gjøre et godt valg. De er i vinden og har gode ledere som setter preg på offentlig debatt. I tillegg har de sikkert vært flinke i skoledebatter, og det har en effekt. Likevel er ungdommene litt mer radikale en den voksne befolkningen, noe som gjør valgresultatene i skolevalget mer merkbare.

Indikator på valgresultat

Skolevalget gir en pekepinn på hvilke preferanser de unge har, sier Bergh, men om resultatene er et varsel på at SV og andre småpartier vil gjøre det bedre enn målingene tilsier er han usikker på.

- Det kan hende de unge mobiliserer og dermed får et annet valgresultat på grunn av det, så for de som gjør det bra i skolevalget har i alle fall en mulighet.

Likevel tviler han på at SV og Rødt vil få like stor oppslutning under valget som de fikk i skolevalget.

- Utslagene for SV og Rødt er nok større i skolevalget enn i det egentlige valget, men det kan hende trenden blir den samme og at partiene går frem. Skolevalget er jo en indikator på hvilken retning valget kan gå, ikke nødvendigvis hvilke nivå de havner på. Jeg tror ikke SV kommer til å få ti prosent oppslutning, men det er grunn til å tro at de vil kunne gjøre et godt valg, sier Bergh.

- Er det noen partier som har fått kunstig høye tall i forhold til oppslutningen i befolkningen?

- Rødt ligger en del over oppslutningen i befolkningen, men ikke voldsomt. Piratpartiet gjør det ofte bra i skolevalg, men de kommer ikke til å få over to prosent i valget. Det er likevel ikke uvanlig at mindre partier som har satt preg på skoledebatter kan gjøre det bra også i valget, sier Bergh.