Rekordmange anmelder voldtekt

Men bare 9 prosent av sakene ender med dom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Det er vanskelig å sikre tekniske spor i voldtektssaker. Når det ikke er vitner til stede og gjerningsmannen stikker, starter vi i oppoverbakke. Vi sliter med å arrestere mulige gjerningsmenn og få sjekket dem ut av sakene, sier politiadvokat Sjak R. Haaheim i vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo-politiet.

Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå ble det anmeldt 840 voldtekter i fjor. Dette er 42 flere enn i 2005. Antallet anmeldte voldtektsforsøk økte fra 106 i 2005 til 134 i fjor. Voldtektsparagrafen ble endret i august 2000. Fra 2001, som har tall som er sammenlignbare med årets tall, økte anmeldte voldtekter fra 581 til 840 i fjor. Anmeldte forsøk på voldtekt har i samme periode steget fra 95 til 134.

- Må ha flere etterforskere

Sjak R. Haaheim er etterforskningsleder for de såkalte nyttårsvoldtektene på Grønland i Oslo sentrum der en 27-åring med irakisk opprinnelse er siktet for drapsforsøk og forsøk på overfallsvoldtekt mot en kvinne, og overfallsvoldtekt mot en annen kvinne. Han er varetektsfengslet for inntil fire uker. Det var DNA-funn i forbindelse med et mobilran på samme tid i samme område som avslørte gjerningsmannen denne gangen.

- Uten DNA i denne saken hadde vi ikke hatt noe gjerningsmann. Så viktig er DNA for å oppklare straffesaker. Vårt mål nå er å holde ham i varetekt til rettskraftig dom foreligger, sier Haaheim.

Det foreslås nå 17 nye stillinger i seksjonen hans.

- Vi aner en viss brutalisering av overfallsvoldtekter i Oslo. Det er stadig en manglende respekt for kvinners seksuelle integritet, og vi gir oss ikke før problemet er borte. Det er et åpenbart behov for flere etterforskere, sier Haaheim.

Kostbar etterforskning

SLITER MED ETTERFORSKNINGEN: Politiadvokat Sjak R. Haaheim i vold- og sedelighetsavsnittet i Oslo sliter med å få dømt mulige voldtektsmenn. Foto: TOR ARNE DALSNES
SLITER MED ETTERFORSKNINGEN: Politiadvokat Sjak R. Haaheim i vold- og sedelighetsavsnittet i Oslo sliter med å få dømt mulige voldtektsmenn. Foto: TOR ARNE DALSNES Vis mer

Politiadvokat Haaheim har forståelse for at ofrene har vanskeligheter med å gi en presis beskrivelse av gjerningspersonen i den traumatiske situasjonen de utsettes for.

- Det vi jobber for og bruker krefter på, er at vi må ta disse gjerningsmennene, slik at det har en avskrekkende effekt i samfunnet, slik at jenter kan ferdes trygt. Jo større sjansen er for å bli tatt, jo mer kjølende kan det virke på en mulig voldtektsmann, sier han.

Han legger til at sakene koster betydelige ressurser for samfunnet.

- Dette er alvorlige straffbare handlinger. Kvinner i Oslo skal kunne gå trygt. Derfor bruker vi ressurser på å etterforske dette. Det skal ikke være en situasjon der vi må advare unge kvinner og be de ta egne sikkerhetstiltak når de skal ferdes ute. Enhver voldtekt av en ung kvinne i Oslos gater er én for mye. Vi vet at dette påfører dem betydelige senskader, sier Haaheim.

Mangel på bevis

Haaheim sier at det er flere typer voldtekter. Det er overfallsvoldtekter og de såkalte nachspielvoldtektene.

- Når du anmelder bilen din som stjålet, er du sikker på at den stjålet, men når det gjelder nachspielvoldtekter, vet de ofte ikke om det er begått en straffbar handling. Dette er veldig vanskelig å etterforske, og det blir fort påstand mot påstand, sier han.

Han forteller at det er ikke slik at de ikke tror på de angivelige ofrene, men at bevisene uteblir.

- Vi tar kun stilling til sakens beviser. Hvis de ikke holder, kan det nok føles veldig tungt emosjonelt å få saken sin henlagt, men vi må være sikre nok for at saken skal havne i domstolen, sier Haaheim.

Store mørketall

- Vi vet at det finnes store mørketall i sedelighetssaker, sier advokat Trine Rjukan.

Hun forteller at det er lettere å anmelde overfallsvoldtekter, der offeret ikke kjenner overgriperen, enn det som kalles bekjentskapsvoldtekter. Samtidig er det en kjensgjerning at i de fleste voldtektssaker kjenner overgriper og offer hverandre, eller de har nylig møtt hverandre.

Rjukan mener for mange voldtektsanmeldelser blir henlagt basert på bevisets stilling. I fjor var det bare 77 av totalt 840 anmeldte voldtekter som endte med en domfellelse. 52 av gjerningsmennene fikk ubetinget fengsel.

- Dessverre er det bare mellom sju og ti prosent av årlige anmeldte voldtekter som ender med en straffereaksjon, sier Tove Smaadahl, daglig leder ved Krisesentersekretariatet.

Dette mener hun er en ekstremt lav prosent domfellelser i forhold til annen type kriminalitet, og at det gir ikke ofrene tillit til rettsapparatet.

- Voldtekt nedprioriteres

Rjukan mener politiet har en jobb å gjøre i forhold til effektiv etterforskning og prioritering av voldtektssaker. Hun føler ofte at voldtektssaker nedprioriteres, og at politiet mangler forståelse for hvilken dramatisk opplevelse en voldtekt er for offeret. En etterforskning som tar årevis, kan føles som et nytt overgrep.

- Det er en kombinasjon av underbemanning, lite ressurser og et økende arbeidspress som bidrar til at voldtekter nedprioriteres, sier Rjukan.

Rjukan er nå bistandsadvokat i en sak som hun mener illustrerer dette.

Den gjelder en kvinne som møtte en mann etter en tur på byen i Oslo. Han maste seg til å få slå følge med henne hjem. De gikk via hans leilighet. Hun nektet å være med inn, men han dro henne inn med makt og voldtok henne.

Voldtekten skjedde 27. november i 2005. Saken er ennå ikke ferdig etterforsket. Dette til tross for gjentatte purringer til politiet og oppfordring om en mer effektiv etterforskning.

Rjukan sier at kvinnen har et særlig behov for å kunne legge hendelsen bak seg og komme seg videre, fordi hun i mange år som barn ble utsatt for omfattende og grove incestovergrep.

- I denne saken er til og med gjerningsmannen kjent, sier Rjukan.