TANKEFULL: En eldre kvinne ser ut av et bussvindum, på grensa mellom Syria og Irak, i april i år. Mange av menneskene som forlater Irak, Syria og Afghanistan tenker at et liv i Europa vil være fantastisk, sammenlignet med kaoset og krigene i deres hjemland. Men stadig flere søker nå om å få dra hjem igjen, viser tall fra IOM Norge. Foto: Simela Pantzartzi / Epa / Scanpix
TANKEFULL: En eldre kvinne ser ut av et bussvindum, på grensa mellom Syria og Irak, i april i år. Mange av menneskene som forlater Irak, Syria og Afghanistan tenker at et liv i Europa vil være fantastisk, sammenlignet med kaoset og krigene i deres hjemland. Men stadig flere søker nå om å få dra hjem igjen, viser tall fra IOM Norge. Foto: Simela Pantzartzi / Epa / ScanpixVis mer

Rekordmange irakere og afghanere søker om å få reise hjem

Livet i Norge og Europa ble langt vanskeligere og annerledes enn tenkt før avreise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av årets sju første måneder har 1873 personer søkt om å dra frivillig hjem til sine hjemland, viser tall fra International Organization for Migration, IOM i Norge. Dette er nærmest en fordobling fra 2015, der 1976 personer søkte om frivillig hjemsendelse i løpet av hele året.

- Det er sammensatte grunner for hvorfor folk vil dra: At asylprosessen tar tid, at mange irakere ikke tror at de får opphold i Norge - og at det både tar lengre tid og er vanskeligere med familiegjenforening enn folk trodde - er noen av årsakene som oppgis, sier Sigurd Tvete, kommunikasjonssjef i IOM Norge.

Skuffet over Europa

HAUGER MED HÅP: Over en million flyktninger risikerte livet og satte seg i livsfarlige båter over Middelhavet i håp om å nå Europa. Men livet i Norge og andre europeiske land har ikke vært like lett som mange håpet på, viser en IOM-rapport. Bildet viser noen av flytevestene på den greske øya Lesvos. Foto:  Foto: Sipa USA / Scanpix 
HAUGER MED HÅP: Over en million flyktninger risikerte livet og satte seg i livsfarlige båter over Middelhavet i håp om å nå Europa. Men livet i Norge og andre europeiske land har ikke vært like lett som mange håpet på, viser en IOM-rapport. Bildet viser noen av flytevestene på den greske øya Lesvos. Foto:  Foto: Sipa USA / Scanpix  Vis mer

Trenden i Norge er lik som andre steder i Europa, viser en ny rapport av IOM International. Den ser på hvorfor irakere flykter fra Irak til Europa, men viser også at nesten 8000 irakere har dratt tilbake til hjemlandet fordi Europa ikke ble slik forventet.

- Tusener av skuffede irakere har reist frivillig tilbake til Irak etter først å ha søkt om asyl i Europa. Forholdene i Europa samsvarte ikke med deres forventninger, skriver Sylo Taraku på sin Facebook-side.

Taraku kom nylig ut med en bok som ser på asyl-debatten, og kom sjøl til Norge som flyktning. Han kjenner godt til feltet med bakgrunn som generalsekretær i NOAS og underdirektør i UDI.

Tøffere enn antatt

Hovedårsakene til asylsøkernes skuffelse i møte med Europa er som følger, ifølge rapporten:

TØFT LIV: Nær 60 000 flyktninger bor i Nea Kavala-leiren, nord i Hellas. Leiren drives av gresk militære, med støtte fra FN, men forholdene her skal være dårlige. Foto: Sipa USA / Scanpix 
TØFT LIV: Nær 60 000 flyktninger bor i Nea Kavala-leiren, nord i Hellas. Leiren drives av gresk militære, med støtte fra FN, men forholdene her skal være dårlige. Foto: Sipa USA / Scanpix  Vis mer
  • Lange ventetider, både for asylintervju og for å bli bosatt.
  • Usikkerhet rundt om flyktningene vil få varig opphold i Norge (eller andre steder i Europa).
  • Livet i Europa ble vanskeligere enn antatt, og mange klarer ikke å tjene penger. Verken til seg selv eller til å sende til familien i hjemlandet.
  • Usikkerhet rundt familiegjenforening. Det vil ta lengre tid enn håpet, og er også vanskeligere.
  • Sykdom eller andre alvorlige hendelser hos familie i hjemlandet gjør også at flere vil dra hjem.

- Vi opplever at mage irakerne oppgir syke familiemedlemmer i hjemlandet som en hjemreisegrunn. Også at de ikke tror de vil få opphold i Norge. Da ser ikke folk noen grunn til å være her. Det hele blir for negativt, sier Tvete i IOM.

Unge menn, barn og familier

Per 31. juli i år hadde 1873 personer søkt om frivillig retur til hjemlandet. 704 av disse søknadene kom fra irakere, som er 37,5 prosent av antallet søknader. Etter irakere, kommer afghanere (377 søknader), iranere (123), palestinere (85) og libanesere (60), viser IOM-tall.

- De fleste av irakerne som har reist hjem er unge menn mellom 20 og 35 år. Men det er også en del familier: Av de 704 irakiske søknadene, er 165 personer under 18 år. Det er dermed en god del barn og familier i alle gruppene, sier Tvete.

Av de 1873 som har søkt om frivillig assistert retur hittil i år, har 1030 personer reist hjem med hjelp fra IOM. De fleste får da betalt hjemreisen, i tillegg til å få en startkapital på rundt 20 000 kroner per person.

- I tillegg har vi rundt 300 personer i systemet, sier Tvete.

Variasjonen på de som ønsker å reise tilbake hjemlandene er stor, og folk fra 77 ulike land har søkt om nettopp dette hittil i år.

Vanskelig valg, så lettelse

- Det er et vanskelig valg å skulle reise hjem etter endelig å ha nådd Europa. Det er en vanskelig indre prosess. Mange av de som kommer har brukt mange penger og ressurser. De har tatt opp lån, og har hatt et håp om et bedre liv, men slik ble det ikke, sier Tvete og fortsetter:

- Når valget først er tatt, opplever mange en lettelse. Da får de kontroll på livene sine igjen, og de vet hva de skal gå til.

IOM er en verdensomspennende organisasjon, og er til for å hjelpe flyktninger tilbake til hjemlandene de i sin tid forlot.

- Det viktigste for oss er å gi menneskene en trygg, verdig og respektfull hjemreise etter at de har tatt tøffe valg.

59 syriske søknader

Hittil i år har IOM Norge også fått 59 søknader fra syriske flyktninger.

- Vi kan ikke hjelpe dem med å dra tilbake til Syria fordi vi ikke regner det som en trygg retur. Mange av syrerne sier de ønsker å reise fra Norge og til et tredjeland. Som Tyrkia, Jordan eller Libanon. Her kan vi bare hjelpe dem som har visum i de landene, sier Tvete.

Sjokk-møte med Europa

I IOM-undersøkelsen fortalte irakerne at de flyktet fra Irak på grunn av manglende sikkerhet, ulikhet mellom innbyggerne og politisk utrygghet. De dro til Europa i håp om å få økt trygghet, likhet og rettferdighet.

De aller fleste dro også til Europa etter å ha hørt vandrehistorier fra venner og kjente om hvor lett alt er på det europeiske kontinentet, både når det gjaldt å få innvilget asyl og familiegjenforening. Men den massive migrasjonen til Europa i fjor, førte til innstramninger i de fleste land, i tillegg til mye lengre kø når det gjelder asylsøkerbehandling.

- Folk er sjokkert fordi livet i Europa er helt forskjellig fra forventningene, sier en migrant i rapporten.