Rekordmange sivile drept i Afghanistan i fjor. Antall ofre som var barn, økte med 33 prosent

2014 var Afghanistans blodigste år på lang tid.

BLODIG ÅR I AFGHANISTAN: Rekordmange sivile ble drept i Afghanistan i 2014, en økningen som særlig rammet barn. Bildet viser afghanske barn som selger varer på en gravplass i Kabul. Foto: Shah Marai / AFP photo
BLODIG ÅR I AFGHANISTAN: Rekordmange sivile ble drept i Afghanistan i 2014, en økningen som særlig rammet barn. Bildet viser afghanske barn som selger varer på en gravplass i Kabul. Foto: Shah Marai / AFP photo Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Rekordmange sivile ble drept i Afghanistan i 2014. Per 30. november i fjor hadde FN registrert 9617 sivile ofre, 3188 drepte og 6429 sårede. Det er det høyeste antallet siden 2009, som er det tidligste året FN-operasjonen UNAMA har statistikk fra.

De ferskeste tallene fra det krigsherjede landet er dyster lesning: 

• I fjor økte de sivile tapene med 19 prosent fra året før.

• Antall ofre som er barn, økte med 33 prosent.

• Antall ofre som er kvinner, økte med 12 prosent.   

De foreløpige tallene ble presentert på en pressekonferanse i New York før jul, og er omtalt i innberetning fra Den norske ambassaden i Kabul som Dagbladet har fått innsyn i.

- Økningen i sivile ofre gjenspeiler den stadig mer utfordrende sikkerhetssituasjonen i 2014. Det er spesielt bekymringsfullt at antallet barn som blir ofre for konflikten, øker kraftig, skriver ambassaden, som ledes av ambassadør Erling Skjønsberg, i innberetningen.

Den årlige FN-rapporten med tall for hele 2014 er ventet seinere denne måneden.
  Rekordblodig år Da 2014 gikk over til 2015, ble International Security Assistance Force (ISAF)-operasjonen, som Norge har vært en del av, avsluttet. Samtidig startet et nytt og mye mindre militært oppdrag: Resolute Support Mission (RSM).

Den nye internasjonale styrken skal ha en langt mer tilbaketrukket rolle enn ISAF hadde: Det militære oppdraget er å bistå med fortsatt opplæring og rådgivning - ikke å delta i kamp.

Norge skal bidra med inntil 75 soldater, hovedsakelig i hovedstadsområdet, i utgangspunktet fram til utgangen av 2016.
 
Men tilbaketrekkingen betyr altså på ingen måte at at freden er kommet til Afghanistan.

2. nyttårsdag skrev også forsvarsminister Ine Søreide Eriksen (H) i en kronikk i Dagbladet at sikkerhetsituasjonen i landet fortsatt vil være utfordrende, selv om afghanerne overtar det fulle ansvaret for sikkerheten i eget land.

«Omfattende organisert kriminalitet, i stor grad knyttet til den illegale narkotikaproduksjonen og gjenværende maktstrukturer som Taliban, er blant de elementene som vil være krevende for nasjonale og regionale sikkerhetsmyndigheter å kontrollere. Vi har det siste året sett en reduksjon i antall angrep i Afghanistan sammenliknet med tidligere, mens antallet angrep spesifikt rettet mot de større byene, inkludert Kabul, har økt i samme periode. Dette betyr at sikkerhetssituasjonen fortsatt vil være spent og uforutsigbar, også for vårt personell», skrev hun.

Av en annen ambassadereport Dagbladet har fått innsyn i, går det fram at opiumsproduksjonen i landet økte med 7 prosent i fjor.

Flere land skal være bekymret for forbindelsen mellom den afghanske narkotikahandelen og finansiering av terrororganisasjoner. Blant annet skal Russland ha gitt uttryk for en slik bekymring i FNs sikkerhetsråd. 
  Rekordmange barn drept I løpet av 2013 ble 2959 sivile ble drept og 5656 skadd, viser FNs tall.

«2014 kan bli det første året da antallet sivile ofre overstiger 10 000», skriver ambassaden hjem til Utenriksdepartementet.

FRYKTER MER VOLD:Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning mener det er grunn til å frykte mer vold i Afghanistan, om man ikke får forpliktet Taliban til en fredsprosess. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
FRYKTER MER VOLD:Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning mener det er grunn til å frykte mer vold i Afghanistan, om man ikke får forpliktet Taliban til en fredsprosess. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix Vis mer

De fleste tapene og skadene fra i fjor skyldes trefninger mellom partene på bakken, improviserte bomber, selvmordsangrep og såkalte komplekse angrep. Opprørsgruppene er ifølge UNAMA skyld i minst 75 prosent av tapene.

Prio-direktør og Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken sier til Dagbladet at det krigsherjede landet opplevde en tydelig voldsopptrapping i 2014. 

- Og det har vært et videre spekter av typer vold. Man har blant annet sett at Taliban igjen har tydd til mer konvensjonell krigføring, altså at de har konfrontert den afghanske hæren på flatmark. Det har vi knapt sett siden de led store tap på slagmarken sør i landet i 2005, da mot den internasjonale alliansen. Så dette er en opptrapping langs flere dimensjoner. Det store spørsmålet er om dette var en kortvarig økning for å vise makt det siste året med betydelig internasjonal tilstedeværelse, eller om opptrappingen vil utvikle seg og bli videreført nå som styrkene trekker seg tilbake, sier han til Dagbladet.  

- Så fortsettelsen her er helt åpen?

- Ja, det er helt åpent. Samtidig tror jeg nok man står overfor utvikling med omfattende voldsutøvelse, med mange drepte og skadde, hvis man ikke får i gang en politisk prosess som også Taliban kan forplikte seg til, altså en type fredsforhandling med Taliban. 
  Taliban: FN baserer seg på hat Taliban kom like før jul ut med en uttalelse der omtaler FNs rapportering om sivile ofre som partiske og grunnløse.

- FNs rapporter om sivile ofre har alltid vært basert på hat og politiske motiv, skriver Taliban i sin uttalelse.

Taliban plasserer skylda for de mange sivile dødsfallene hos internasjonale styrker, spesielt USA, og afghanske sikkerhetsstyrker. De holder også fast ved sin egen definisjon av sivile, som blant annet innebærer at afghanere som jobber for afghanske myndigheter ikke regnes som sivile.

UNAMA har likevel sagt at de vil fortsetter dialogen med alle parter, inkludert Taliban, med sikte på å begrense de sivile tapene.

KRAFTIG ØKNING: Antall barn som ble ofre for konflikten i Afghanistan, økte kraftig i fjor. Bildet viser en gutt som ble rammet da en selvmordsbomber slo til mot en volleyballkamp Paktika-provinsen nær grensa til Pakistan i november i fjor. Minst 53 sivile ble drept i angrepet, inkludert 21 barn. Foto: Mohammad Ishaq / Reuters
KRAFTIG ØKNING: Antall barn som ble ofre for konflikten i Afghanistan, økte kraftig i fjor. Bildet viser en gutt som ble rammet da en selvmordsbomber slo til mot en volleyballkamp Paktika-provinsen nær grensa til Pakistan i november i fjor. Minst 53 sivile ble drept i angrepet, inkludert 21 barn. Foto: Mohammad Ishaq / Reuters Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer