ENIGHET: Partene i mellomoppgjøret i staten ble enige om en avtale med en ramme på 2,7 prosent natt til torsdag. Her er LO stats leder Tone Rønoldtangen. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
ENIGHET: Partene i mellomoppgjøret i staten ble enige om en avtale med en ramme på 2,7 prosent natt til torsdag. Her er LO stats leder Tone Rønoldtangen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Rekordtidlig enighet i statsoppgjøret

Ramme på 2,7 prosent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Partene i mellomoppgjøret i staten ble enige om en avtale nesten ett døgn før fristen gikk ut. Resultatet ble en ramme på 2,7 prosent, helt i tråd med rammen for frontfaget.

Med dette resultatet viser vi ansvarlighet og holder oss til frontfagsrammen. Innenfor en ramme med lite friske midler har vi dessuten tatt hensyn til lavtlønte og har en akseptabel likelønnsprofil, sier LO Stats leder Tone Rønoldtangen.

LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne representerer til sammen rundt 130.000 statstilsatte, og det er LO Stat som er den største hovedsammenslutningen. Med staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den andre siden av bordet kom partene til enighet allerede litt over klokken 3 natt til torsdag. Fristen utløp ved midnatt torsdag kveld.

Moderasjon Selv om rammen er på 2,7 prosent, var det meste allerede spist opp før forhandlingene startet som følge av et lønnsoverheng på 2,1 prosent fra i fjor og beregnet lønnsglidning.

Resultatet er et prosentvis tillegg til alle ansatte i staten på 0,19 prosent, dog ikke under 700 kroner. Alle er enige om at dette er moderat, men at moderasjon var helt nødvendig i årets forhandlinger.

- Vi har som resten av arbeidslivet holdt oss til en moderat linje i dagens situasjon. Samtidig har vi sagt klart fra overfor staten at lønnsgapet mellom utdanningsgrupper i statlig og privat sektor på sikt må reduseres, forklarer Unio Stats forhandlingsleder Petter Aaslestad.

Ansvarlig Også i YS er man fornøyd med resultatet av mellomoppgjøret, til tross for at man gikk høyt ut og krevde mer enn det de såkalte frontfagene forhandlet fram i vinter av hensyn til konkurranseutsatt sektor.

- Vi er fornøyd med å ha kommet fram til en forhandlingsløsning som sikrer medlemmene økt kjøpekraft. Dette er et ansvarlig oppgjør, i tråd med rammen for frontfaget. Den økonomiske situasjonen tilsier at det måtte bli moderate tillegg i år, sier YS Stats leder Pål N. Arnesen.

At partene ble enige nesten ett døgn før fristen, ser han på som historisk.

- Det er historisk at vi kom fram til en forhandlingsløsning nesten ett døgn før fristen går ut. Alle parter har vist forhandlingsvilje
Ikke helt i mål Rønoldtangen i LO Stat sier det lille spillerommet i årets forhandlinger førte til at det måtte prioriteres hardt.

- For oss er sentrale tillegg og lav- og likelønn viktig, og vi har lagt vekt på dette i forhandlingene. Vi kom langt på vei, men ikke helt i mål slik vi ville, men slik er det alltid med forhandlinger der det er fem parter involvert, sier Rønoldtangen.

Ifølge partene ble det ikke avsatt midler til lokale forhandlinger, men den enkelte virksomhet kan gjennomføre slike forhandlinger om det finnes egne midler for det. Nettopp lokale forhandlinger er viktig for Akademikerne som likevel valgte å akseptere avtalen.

- Akademikerne mener lønnsoppgjørene i staten bør gjennomføres lokalt og ikke sentralt. Fordi den disponible rammen i år var svært lav, har vi likevel akseptert et oppgjør der et likt prosenttillegg er hovedelementet, sier forhandlingsleder Anders Kvam i Akademikerne stat.

Krever endringer Han sier neste års hovedoppgjør blir viktig, og krever endringer i selve lønns- og forhandlingssystemet.

- Dagens system er sentralisert og tungrodd. Det fører til at velferdstjenestene til befolkningen ikke blir gode nok. Skal regjeringen lykkes i sin satsing på områder som vei, bane og kunnskap, trenger vi en mye tydeligere arbeidsgiverpolitikk og et mer fleksibelt system, sier Kvam.
(NTB)