Rektor lette etter elev i Pakistan

Ingen har ansvaret for de 102 barna med minoritetsbakgrunn som forsvant fra grunnskolene i Oslo i høst. Rektor Trygve Lindsjørn ved Hersleb skole lette selv etter en av sine elever i Pakistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet.no skrev i går at 102 barn i barneskolen og ungdomsskolen har uteblitt fra skolen denne høsten uten at skolen eller Folkeregisteret vet hvor barna er blitt av. Opprinnelig var det 110 barn som havnet i «ukjent»-posten til Skoleadministrasjonen, men åtte av dem ble sporet opp av Folkeregisteret.

102 minoritetsbarn er ikke blitt sporet opp.

I hele år 2000 forsvant omtrent like mange skolebarn - 119 barn - på samme måte. Det betyr at tallet er i ferd med å øke kraftig.

Skoleadministrasjonen har ikke noen statistikk over alder og kjønn på minoritetsbarna som plutselig slutter i grunnskolen. Mange av barna tas med til foreldrenes hjemland. Noen er på ferie og kommer tilbake, andre blir borte over flere år, men blir innmeldt på skolen når familiene flytter tilbake til Norge.

Noen av elevene blir sendt til foreldrenes hjemland fordi de har blitt for norske. I en del tilfeller blir foreldrene i Norge mens barna bor hos slektninger i foreldrenes hjemland.

Flere elever kommer aldri tilbake. Mange av dem er norske statsborgere.

Fedrene venter i skolegården

Tallene gjelder bare barn mellom 6 og 16 år. Men barn forsvinner også fra videregående skoler:

- Det hender at elever søker om permisjon fra skolen, og så kommer de ikke tilbake. Dette gjelder særlig jenter, sier rektor Stein Øgrim ved Foss videregående skole.

Elevene må undertegne en utmeldelseskontrakt før de offisielt slutter i videregående skole. Ikke alle undertegner. Noen signaliserer at de skal sendes til utlandet for å tvangsgiftes.

- Det er veldig vanskelig. Hvis jentene er over 18 år, kan vi hjelpe dem langt. Men det hender at jentene ombestemmer seg etterpå. De blir lydige, sier Øgrim.

- Jeg har vært borti elever som må ha hemmelig telefon og egen adresse. Det har skjedd at fedre møter opp på skolen og vil snakke med døtrene sine De har hørt at døtrene har kjærester utenfor systemet og har kommet for å passe på dem. Fedrene skjuler ikke hensikten sin, forteller han.

I noen tilfeller har skolens rådgivere kontaktet jentas familie for å megle. I noen tilfeller har jenta blitt satt i kontakt med krisesenteret for å få slippe ekteskap mot sin vilje.

Øgrim innrømmer at det er vanskelig å vite hva som skal gjøres når skolen har en følelse av at barna blir sendt ut av landet med foreldrenes velsignelse, men mot sin egen vilje.

- Hvis barna hadde hatt merker etter mishandling, hadde det vært greit, da hadde vi grepet inn, sier han.

- Men situajonene er forskjellige, og det er en grense for hvor langt vi kan gå.

Rektor lette etter elev i Pakistan

Rektor Trygve Lindsjørn ved Hersleb skole har 80 prosent elever med minoritetsbakgrunn. I de tilfellene hvor barna har uteblitt fra undervisningen, har skolen klart å finne ut hvor de er.

- Det er alltid noen i klassen som vet at eleven har reist til Pakistan, eller noen i familien som vet hvor barnet er. Deretter melder vi fra til Folkeregisteret.

Selv lurer han fremdeles på hvordan det gikk med en pakistansk jente som for noen år siden ba om hjelp fordi hun trodde hun skulle tvangsgiftes.

- Jeg undersøkte med politiet og barnevernet om vi kunne hjelpe jenta. Men politiet kunne ikke gjøre noe fordi foreldrene hadde myndighet over henne. Hun forsvant. Det var forferdelig tragisk.

Rektoren lette selv etter jenta i hjem-distriktet hennes da han var i Pakistan på kurs etterpå.

- Jeg fant henne ikke. De siste årene tror jeg at det har blitt mer hjelp å få. Hvis elever forsvinner på en ulovlig måte, vil jeg kontakte Gerd Fleischer i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Men det burde ha vært offentlige instanser. Jeg håper skolene får klarere retningslinjer, sier han.

Kan ikke hentes hjem

Undervisningsinspektør Inger Marie Smidt på Tøyen skole sender brev hjem hvis elevene uteblir fra undervisningen i mer enn 14 dager.

- Deretter ringer vi og drar hjem for å se om noen bor der. Medelever og naboer vet som regel hva som har skjedd, sier hun.

Hvis familien eller eleven har reist utenlands, blir offentlige etater varslet. Sosialstønader og trygdeutbetalinger kan bli stoppet.

- Vi melder fra til Folkeregisteret, Sosialkontoret og Trydekontoret. Politiet melder vi ikke fra til. Det er ikke kiminelt å forlate landet, sier Smidt.

Hun får støtte fra barnevernet i Oslo.

- Det som ikke kan gjøres, er å reise ned og hente barnet. Barnevernsloven stopper på grensen. Vi kan ikke gjøre noe i andre land, selv om barna er norske statsborgere, sier seniorrådgiver Vidar Eriksen i Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

Ulovlig å hindre skolegang

Seksjonssjef Terje Sjøvold i Politidirektoratet mener at politiet kan kobles inn når barna ikke møter på skolen.

- Det er avhengig av hvilket faktum man står overfor. Hvis barnet er savnet og ingen vet hvor barnet er, kan det etterforskes som en fosvunnet perosn. Det forutsetter at politiet får vite om barnets forsvinning. Men når foreldrene selv har sendt barnet hjem, blir det ikke anmeldt noen forsvinnning, sier han.

Skolen kan selv melde saken til politiet hvis de tror at det har skjedd noe ulovlig.

- Da må skolen anta at barnet er utsatt for noe straffbart, sier Sjøvold. Frykt for tvangsekteskap er grunn for å melde saken til politiet.

Sjøvold understreker at det er ulovlig å hindre barnet i gå på skolen.

- Det er et straffbart forhold å beøve et barn for skolegangen som det har rett og plikt til, sier han.

Kommunen må anmelde foreldrene for brudd på opplæringsloven. Dét gjør de ikke:

- Nei, ikke meg bekjent. Jeg kjenner ikke til noen konkrete tilfeller og tror det skjer i veldig liten grad, sier Sjøvold.

Hvis barnet går på skole i et annet land, er det ikke brudd på opplæringsloven.

102 FORSVANT I HØST: Bare i Oslo forsvant det 102 elever sporløst i høst.