Rektor på skolebenken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den nye kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vurderer å innføre formelle kvalifikasjonskrav til rektorer. Han ønsker seg dyktigere og mer profesjonelle skoleledere. Det er forsket for lite på hva rektorrollen betyr for skoleresultatene. Regjeringen vil vurderer å innføre flere og bedre nasjonale utdanningstilbud for norske rektorer.

Å være rektor i skolen er tøft. Det største rektorproblem i dag er rekruttering. Problemet har vært økende de siste ti åra. Til mange ledige stillinger er det svært få kvalifiserte søkere. Stillinger må utlyses flere ganger. På enkelte skoler klarer man knapt å skaffe skoleledere.

Rektorrollen har vært i sterk endring, fra faglig pedagogisk leder og den fremste blant likemann, til kommunal mellomleder. Lojalitetskravene til kommunen, og fylkeskommunen når det er videregående, oppleves som stressende. Trange budsjetter, lammende rapporteringsplikt og gjennombyråkratisering av skoleverket tar på. Oppgaven med å fronte dårlige nyheter, gjør at rektorer ofte kommer i konflikt med å skulle lede dyktige og ambisiøse lærerne faglig. Undersøkelser viser at rektorer vil være sterke pedagogiske ledere, men i praksis ikke får det til.

Utspillet om kompetanseheving er fornuftig, og helt i tråd med Kunnskapsløftet til Kristin Clemet. Kompetansen må heves på alle nivåer i skolen. Av de store millionpottene som allerede er satt av til kompetanseheving for lærere og skoleledere, blir slett ikke alle millionene brukt som forutsatt. Men hver fjerde rektor har vært innom et utdanningstilbud, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Solhjells er ny SV-minister. Men han er seint ute. Utspillet er nesten en blåkopi av forslaget som Høyre fremmet i Stortinget i vår og som ligger til behandling i Utdanningskomiteen. Det handler om å høste politisk ære.