Religion er ikke årsak til krig

Neppe fred selv om Gud og Allah abdiserer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg sitter med en liste her – fra Wikipedia – over kriger som pågår i dag; Her er ikke én eneste religionskrig: Colombia? Nei. Laos? Nei, Sri Lanka? Nei.Uganda, Senegal, Nigeria? Nei. Irak og Afghanistan? Nei.

Årsakene til disse krigene ligger i hvert eneste tilfelle i andre forhold: Det dreier seg om territorium, om kontroll over naturressurser, vann, olje, transportveier, og det dreier seg om folkegrupper som vil bestemme selv. Tenker vi tilbake på de siste hundre årene ser vi det samme: 1. og 2. verdenskrig, Korea, Vietnam, Gulfen, Kongo. Den kalde krigen for den saks skyld.

Ikke én krig dreier seg om religion. Om himmelen åpnet seg, og Gud, Allah, Shiva kunngjorde at vi abdiserer, vi vil ikke høre fra dere igjen, vi bryr oss ikke, Gud er død, så ville det ikke spart oss for en eneste ny krig.

Det samme gjelder for terrorisme. Sri Lanka, Palestina, Filippinene. Materielle årsaker. Ikke en gang al Qaedas terror er religionskrig: World Trade Center var ikke noe religiøst senter, men et symbol på vestlig kapitalisme.

Men religion spiller en rolle i krig, den brukes til å legitimere kriger som likevel finnes, og er godt egnet til å motivere unge menn til å dø, som er en forutsetning for all krig. Sier vi Gud er på vår side, er det lettere å umenneskeliggjøre De Andre, for så å undertrykke, torturere, drepe.

Religion har altså muligheter i seg til å brukes negativt og farlig. Og blir brukt. Men religion har også ressurser i seg til det gode; til fred, forståelse, forsoning. For hver bin Laden kan man finne en Mor Theresa. For hver biskop som velsigner våpen, finnes en Mahatma Gandhi. Og det som er helt sikkert er: Religion er kommet for å bli.

Spørsmål er da ganske enkelt: Hva gjør vi med religionens negative sider? Noen mener at løsningen er å fortelle andre hvordan de – buddhister, hinduer og særlig muslimer - bør tenke, mene og føle. Gjerne med ropert (eller i brev til en statue i USA). Hvite vestlige menn har lang tradisjon for å forholde seg slik til verden. Og det har man naturligvis rett til, men det er en ganske naiv tilnærming. Det er en avgjørende forskjell på å ha rett og å få rett, og på å si hva man mener og å bli lyttet til.

Alternativet er å undersøke, i smått og i stort, hvor fredspotensialet ligger i religionene. For det ligger der: Jødisk shalom, Muslimsk hengivenhet til Allah, Buddhistisk velbefinnende, Jesus – fredsfyrsten, og å fremelske dette, og skape allianser med dem innenfor ulike tradisjoner som er talspersoner for dette. Det er en tilnærming basert på en beinhard realisme, og det er det vi jobber med i Religioner for fred. Det må være fokus når vi diskuterer krig og religion.

- Årsakene til krig ligger i andre forhold enn religion: Det dreier seg om territorium, om kontroll over naturressurser, vann, olje, transportveier, og det dreier seg om folkegrupper som vil bestemme selv, skriver Vebjørn Horsfjord. Foto: Sxc.com
- Årsakene til krig ligger i andre forhold enn religion: Det dreier seg om territorium, om kontroll over naturressurser, vann, olje, transportveier, og det dreier seg om folkegrupper som vil bestemme selv, skriver Vebjørn Horsfjord. Foto: Sxc.com Vis mer