Religion og ondskap

Hvordan forholdt kristne korsfarere seg til budet om å ikke drepe?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at jeg i dag ble møtt med at religion er roten til alt vondt i en diskusjon, har jeg bestemt meg for å reflektere litt rundt dette temaet. Hovedpoenget er vel at det er et fåtall av de som utøver religionen som kommer med overgrepene, ikke religionen og troen generelt. Man kan da også si at roten til alt det som er godt i verden stammer fra religion og etikken rundt religionen.

Det var kirken som ga husly til europeerne under folkevandringene, muslimer som fikk Midtøstens fattige på beina under islams oppreisning og det uttøves daglig både gode og forkastelige handlinger i religionens navn. Religion må tolkes i samtiden og ikke ordrett fra mange hundre år gamle bøker. Da har man misforstått hele religionens hovedmål:  Spre det glade budskap om nestekjærlighet og et paradis som venter for alle de som har det vanskelig her i verden.

• Personen jeg diskuterte med mente at om alle trodde på forskningen så ville alle verdens problemer vært løst.

Der avdekket jeg første problem i argumentasjonen hans: Det er nemlig slik at forskerne seg imellom strides, bare se på debatten rundt menneskeskapt oppvarming, universets konsistens, jordens skapelse, hvor lenge jorden har igjen før den går under, hvilken ideologi som er den beste rent politisk, artenes opprinnelse og slik kan listen kan fortsette i det uendelige. Det ville da ført til indre stridigheter innad blant ateistene og da ville verdens moralske kriger blitt utspilt på et vitenskapelig basis. Et perfekt eksempel på det er en meget satirisk episode av tv-serien South Park der krigen i framtiden utspinner seg mellom United Leauge of Atheists og True Atheists.

Man kan allerede se at forskjellig oppfatning av forskning allerede skaper lokale konflikter i land som USA, Spania og Australia. Det er spesielt antropologers forskning som trigger disse konfliktene og det må nevnes at flertallet av dagens kriger blir utspilt pga territoriale krav, terrorbekjempelse og ikke pga religiøse konflikter. I tilegg er det mange ting mellom himmel og jord som forskerne ikke kan gi svar på. Skal vi da vandre lykkelig uvitende rundt omkring uten å ha noen som helst formening om livet etter døden og hvem vi er og hvor vi kommer fra? Religion kan være et holdepunkt for mange mennesker spesielt i disse spørsmålene, dette er spørsmål som har drevet mange til galskap og jeg tviler på at forskning noen gang kan besvare disse spørsmålene.

• Det andre argumentet var at så mange forferdelige ting hadde blitt gjort i religonens navn tidligere.

Det er et argument som ikke kan brukes fordi det er de som har utøvd religionen som har begått feilgrepene og ikke religionen i seg selv. Hvordan kristne korsfarere holdt seg til budet om å ikke drepe, eller terroristene som fløy inn i tvillingtårnene 11. september holdt seg til islams forbud mot selvmord og drap på uskyldige mennesker er jo også en interesant problemstilling.

• Hans avsluttende argument var at vi ikke trenger religion i dagens moderne samfunn.

Religion og ondskap

Jeg er kristen og stolt av det, til tider tviler jeg, men religionen besvarer da vitterlig spørsmål som er utenfor menneskets fatteevne. Det er ikke mange som kan si seg uenig i religiøse prinsipper som de ti bud, buddhismens søyler eller islams glorifisering av gode gjerninger.

I Sovjetunionen var religion forbudt og til tross for det var det området i verden med størst salg av bibler. Biler fullspekket med religiøse tekster ble smuglet igjennom jernteppet og mange misjonærer hevdet at det var ved guds hjelp at så få ble tatt. I et samfunn uten religion vil det ikke eksistere en religionsfrihet, og individets rett til å tro og mene det han vil er i mine øyne ukrenkelig.