Religiøse (u)skikker

Hvor mye hensyn skal vi ta til andres religion?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rabbiner Joav Melchior mener den norske dyrevernlovens paragraf 9 om at "dyr skal svævast [bedøves] før blodet vert tappa" hindrer jøder og muslimer i å utøve sin religion, og han får støtte fra likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås: "Det handler om retten til fri religionsutøvelse."

Skal de marginale rettighetene som dyr faktisk tilkjennes i Norge, måtte vike av hensyn til nedarvede religiøse (u-)skikker?

Personlig mener jeg at religiøse mennesker bør oppmuntres til å dyrke sin religion på en ikke-blodig måte. Beate Gangås gjør det stikk motsatte.

Det er ikke bare i forbindelse med slakting av dyr at jødedommen og islam kommer i konflikt med grunnleggende verdier i samfunnet vårt, men også i forbindelse med kjønnslemlestelse av små barn. Begge religioner praktiserer omskjæring.

Omskjæring er og blir et alvorlig seksuelt overgrep mot barn, uavhengig av om det er en gutt eller jente som utsettes for denne barbariske uskikken. Faktisk har vi forbud i Norge mot å kupere halen på hunder, men ikke noe forbud mot å skjære i stykker penisen til små guttebarn.

Som eksempel 3 og 4 bør nevnes polygami og kannibalisme.

Muslimer og utbrytergrupper blant mormonerne vil kunne hevde at norske myndigheter stempler dem som "barbariske", siden mannlige medlemmer av disse religionene ikke får gifte seg med flere enn én kone, når de bor i Norge.

Skal vi virkelig ta så mye hensyn til religiøse særinteresser at vi tillater tilhengere av gamle stammereligioner (for eksempel fra Ny Guinea) å spise menneskekjøtt, dersom de tilfeldigvis bor og oppholder seg i Norge - bare fordi kannibalisme er en nedarvet del av religionen deres?

Jeg tror vi trenger en debatt...