Rene ord

Det er ikke alltid lett å se hvem som sitter igjen med svarteper i kampen om penger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IKKE ALLE brev er like hyggelige. Det har forfatteren Martin Glaz Serup erfart. Brevet han fikk fra forlaget Lindhardt og Ringhof var av det skikkelig sure slaget. Og det ble utgangspunkt for forlagsdebatten som har pågått i Danmark de siste par ukene. Forlaget Lindhardt og Ringhof vil likevel ikke utgi Glaz Serups diktsamling, selv om han hadde kontrakt og allerede hadde mottatt forskudd. Begrunnelsen fra forlaget er dårlig økonomi. -  Som du kanskje vet har vi gjennom en årrekke måttet kjempe med underskudd, som til dels skyldes utgivelse av for mange titler. [...] Disse \'smale\' bøker har vi utgitt fordi de hadde litterær kvalitet, og fordi vi gjerne ville dyrke et vekstlag av unge, eksperimenterende forfattere. Det er det kommet mange gode bøker ut av, blant annet dine, men det har også vært dyrt for forlaget. Nå er vi blitt pålagt å skjære programmet inn til beinet og primært fokusere på de utgivelser vi kan tjene penger på, skriver direktør Morten Hesseldahl. Flere forfattere enn Serup har fått samme brev.

AT ØKONOMI STYRER, er ikke spesielt for forlag. Nødvendige effektiviseringsprosesser må til. Og nå har de konkret rammet ei utsatt gruppe. Få forfattere tjener så mye at de kan leve av å skrive. Det gjelder både i Norge og Danmark. For Serup har avskjeden fra forlaget gjort ham kjent for leserne av Information, Politiken og Weekendavisen. Og flere er antakelig nysgjerrige på diktene han skriver. I tillegg trykket Weekendavisen hele den nye diktsamlingen over ei dobbeltside. Det betyr 65 000 eksemplarer, og er sånn sett en god framgang fra de 140 eksemplarene han solgte av sin forrige bok. Langsiktig satsing er helt nødvendig. Verken Kirsten Thorup eller Ib Michael hadde blitt de bestselgerne de er i dag, hvis ikke et forlag hadde tatt seg råd til å satse på dem i mer enn ti år.

REAKSJONENE ER MANGE. Forfatterne raser og avisene har takknemlig stoff i ei tid med mest tilgang på agurkmat. Til nå har minst fem forfattere meddelt at de forlater Lindhardt og Ringhof. Ikke bare i sympati med Serup, men også fordi de ikke vil være på et forlag som av økonomiske grunner ikke tør satse på ung, eksperimenterende litteratur. Hesseldahl synes situasjonen er lei og skylder på kommunikasjonssvikt. Men i følgende uttalelse til Politiken vrir han snarere kniven rundt: -  Jeg kan se at det er en smertelig historie og at vi står med en ond fortelling om økonomi, men jeg vil gjerne understreke at Lindhardt og Ringhof fortsatt ønsker å dyrke vekstlaget og den smale litteraturen. Også selv om det er en myte at bestselgere begynner som dårlig selgende lyrikere. Langt de fleste bestselgere blir det med deres første utgivelse.

Hesseldahls kamp for mer penger kan fort ende med større underskudd. Som det står i Politiken: -  Det er neppe forskuddshonoraret til Serup som har belastet Lindhardt og Ringhof livstruende. En større fare, og direkte ødeleggende, er heller de siste ukenes negative oppmerksomhet rundt forlaget.