Renta kan bli enda høyere

Fire av ti sliter, men det er ikke slutt enda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Synes du renta er farlig høy etter onsdagens økning? Det er bare å stålsette seg. Til høsten kan den bli satt opp både én og to ganger til.

Norges Bank venter nemlig at prisene kommer til å fortsette å stige, og prisstigning er hodebry sentralbanksjefen ser én løsning på med dagens mandat - å heve renta.

Da sentralbanken onsdag kunngjorde at styringsrenta skulle settes opp med 0,25 prosentpoeng, var det nettopp med begrunnelsen høy prisstigning og utsikter til enda høyere priser.

Styringsrenta ligger nå på 5,75 prosent etter den 16. renteøkningen siden bunnivået i 2004 og 2005, da den var nede på 1,75 prosent.

Samtidig ble mulighetene reist for at renta kan bli satt opp ytterligere før året er omme.

Ny fase

- Selv om den økonomiske veksten avtar både hjemme og ute, vil det fortsatt være høy aktivitet i norsk økonomi en stund fremover. Arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå, inflasjonen tiltar og lønningene stiger mye, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Han legger til at den norske høykonjunkturen er på vei inn i en ny fase.

- Vi har lenge hatt lav inflasjon og høy vekst. Nå ser det ut som vi får noe høyere inflasjon og lavere vekst, sier Qvigstad.

Analysen i Pengepolitisk rapport tyder på at rentene blir liggende på dagens nivå eller kanskje noe høyere det nærmeste året. Det er 50 prosent sjanse for at det kommer enda en renteøkning til høsten, slik at styringsrenta vil komme opp i 6 prosent.

Fire av ti sliter

De gjentatte renteøkningene får skylda for at flere enn fire av ti nordmenn sliter med svekket økonomi, ifølge en fersk undersøkelse fra SpareBank 1 Gruppen.

- Dette var nok en runde med renteskruen, som gjør at de som allerede sliter får det enda vanskeligere, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 Gruppen til NTB.

Aldri før har SpareBank 1 Gruppen opplevd at så mange har svart at renteøkningene har gitt dem dårligere økonomi. Det er i den siste renteundersøkelsen fra konsernet at 42 prosent av de spurte forteller at økonomien er blitt dårligere i løpet av renteøkningene de siste 12 månedene - mot 28 prosent for ett år siden

Tåler ikke økt rente

- Renteøkningene har kommet på toppen av økte priser på viktige varer som mat og bensin. Jeg er derfor ikke overrasket over at flere enn før ikke tåler nye renteøkninger, sier Gundersen.

Selv om folk flest fortsatt har vide nok rammer i privatøkonomien til å tåle høyere lånerente, er spillerommet mindre enn tidligere. 13 prosent av de spurte svarte at de ikke tåler flere renteøkninger.

15 prosent mener de kan tåle en økning på 1 prosentpoeng, 21 prosent tåler 2 prosentpoengs økning i rentenivået, mens 12 prosent mener de skal klare å betjene gjelda si selv om renta stiger med ytterligere 3 prosentpoeng.

23 prosent tåler en rente som er mer enn 3 prosentpoeng høyere enn i dag.

- Unødvendig

Norsk økonomi står overfor utsikter til økt arbeidsledighet, tilbakegang i boligmarkedet, større sparelyst hos privatpersoner og et lavere forbruk. Norsk økonomi kjøles sakte, men sikkert ned. LO og NHO er derfor enige om at den siste renteøkningen var helt unødvendig.

- I motsetning til de andre gangene renta er blitt satt opp, har økonomien nå snudd og at vi ser helt klare oppbremsingstendenser. Det til nå stigende presset i økonomien er avtagende, sier LO-økonom Eystein Gjelsvik.

- Konjunkturene ute er i ferd med å avta, noe som vil også vil påvirke norsk økonomi framover. Vi mener at denne renteøkningen ikke var nødvendig, sier Tor Hersoug, utredningsdirektør i avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

(NTB)

ØKER RENTA: Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad øker rentene for å få prisstigningen ned.