Renta skal ned til 3,5 prosent

Men det skjer i 2010. Først blir det flere arbeidsledige og svak lønnsvekst, ifølge SSB.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hele rapporten finner du her

(Dagbladet.no): Statistisk Sentralbyrå la i formiddag fram nye og justerte prognoser for Norges økonomi.

Som ventet i disse krisetider peker pila nå nedover.

- Finanskrisen har ført til økt rentenivå og kursen på norske kroner har svekket seg betydelig, mens særlig dollaren har styrket seg. Allerede før krisen satte inn for alvor midt i september, hadde veksten i norsk økonomi blitt kraftig redusert. Arbeidsledigheten har så langt vært stabil og inflasjonen har økt markert, står det blant annet å lese i den ferske rapporten.

Forskerne forventer blant annet noe høyere arbeidsledighet og lavere lønnsvekst til neste år.

Moderate oppgangstider er ventet først i 2011, både i Norge og internasjonalt.

Renta ned

Finanskrisen den siste tiden, som i utgangspunktet startet i USA, har etter hvert fått stor påvirkning på pengemarkedene verden over.

Både amerikanske og europeiske myndigheter har satt i gang en rekke hjelpetiltak for å redde ut en rekke nasjonale banker og finansinstitusjoner fra fullstendig kollaps. 

DÅRLIGERE TIDER: Julehandelen i fjor var rekordhøy, men i år tyder alt på at handelsbransjen må belage seg på at folk holder igjen på pengebruken. Foto: Scanpix
DÅRLIGERE TIDER: Julehandelen i fjor var rekordhøy, men i år tyder alt på at handelsbransjen må belage seg på at folk holder igjen på pengebruken. Foto: Scanpix Vis mer

Fungerer disse hjelpetiltakene, regner SSB med at rentenivået i Norge vil etter hvert gå ned, i takt med de europeiske styringsrentene. 

Foreløpige prognoser viser at Norges Banks utlånsrente kan havne på 3,5 prosent våren 2010.  

En tommelfingerregel tilsier at bankenes lånerente til vanlige forbrukere og bedrifter pleier å ligge omkring én prosent over denne styringsrenta, forutsatt at situasjonen på pengemarkedene er noen lunde stabil.

Nedgangstider fram til 2011

Den svært lave økonomiske veksten internasjonalt for øyeblikket, samt den økende uroen i finansmarkedene, fører med seg en periode med lavkonjunktur i norsk økonomi.

- Lavere renter og en normalisering av finansmarkedene antas å ville bidra til en ny internasjonal konjunkturoppgang mot slutten av 2011, melder SSB.

Det er ett år senere enn hva tidligere prognoser har angitt.

Bygger færre nyboliger

Renta skal ned til 3,5 prosent

De økonomiske utsiktene påvirker i stor grad forbrukere og private husholdninger.

Gjeldende utvikling ser ut til å skape en økende forsiktighet knyttet til pengebruk. 

Høyere utlånsrente og et trangere nåløye for å få lån, bidrar til en naturlig lavere investeringsvilje.

Det merkes blant annet på nyboligsalget.

SSB registrerer en markant nedgang i igangsetting av nye boligbyggprosjekter. 

Flere arbeidsledige

Foreløpig er det ikke registrert noe betydelig økning i antall arbeidsledige.

SSB og Nav anslår likevel at noe høyere arbeidsledighet vil prege de neste årene.

- Redusert tilstrømning av utenlandsk arbeidskraft vil kunne bidra til å begrense økningen i ledigheten som vi nå anslår blir 3,8 prosent i 2010 og 2011. Det er klart høyere enn tidligere anslått, men fortsatt lavt i forhold til forrige lavkonjunktur, forklarer rapporten.

Lavere lønnsvekst

Den internasjonale utviklingen, med fallende priser på tradisjonelle norske eksportvarer, bidrar til at lønnsveksten de neste tre årene blir lavere enn tidligere antatt.

- Høy lønnsomhet i næringslivet og press i arbeidsmarkedet har bidratt til høy lønnsvekst. Dette vil nå snu.

Den forventende lønnsveksten i 2010 og 2011 anslås å ligge på omkring fire prosent.

Håper på økt markedstiltro
De nye prognosene baseres i stor grad på at de ulike hjelpetiltakene, får den ønskede virkningen og bidrar til å stabilisere og gjenopprette tilliten til pengemarkedene.

- I skrivende stund er den økonomiske situasjonen ganske uoversiktlig, både internasjonalt og i Norge. Det er ikke lett å ha noen klar formening om hva utfallet av finanskrisen vil bli på litt lengre sikt, skriver forskerne i rapporten og utdyper:

- Skulle myndighetene mislykkes med sine bestrebelser, vil utsiktene for verdensøkonomien og dermed også norsk økonomi bli vesentlig svakere enn det vi har lagt til grunn her. 
 

Håper å skape ro og tillit

Regjeringen og Norges bank holdt i går ettermiddag en pressekonferanse der de presenterte to målrettede tiltak, som de håper vil bidra til ro og tillit i finansmarkedet.

1. Gjennom nye tiltak på 350 milliarder kroner gir staten bankene sikkerhet slik at de kan få nye langsiktige lån.

2. Norges Bank legger ut fastrentelån med to års løpetid særlig rettet inn mot mindre banker.

- Utfordringene vi nå ser i finansmarkedet er et direkte resultat av den internasjonale finanskrisa, sa Stoltenberg i går.

Han innrømmet at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan den økonomiske krisen vil påvirke Norge og forventer dårligere tider.

- Vi må påregne større arbeidsledighet. Flere risikerer å miste jobben. Vi tror det blir en svak nedgang i sysselsettingen, men det er vanskelig å forutsi hvor kraftig ringvirkningene internasjonalt vil påvirke norsk økonomi og norsk vekst. Det er blant annet derfor vi foretar disse tiltakene, sier Jens Stoltenberg. Permitteringer i gang

Flere aktører melder allerede om effekter av den internasjonale finanskrisen. En av Norges rikeste kvinner Mille-Marie Treschow opplever nedgang i etterspørselen.

- Vi merker nedgangen i etterspørselen på alle bauger og kanter, og vi går ut med både permitteringer og oppsigelser for å sikre arbeidsplasser i fremtiden. Jeg har ikke det eksakte tallet, men jeg har nok dekning for å si at det vil være en reduksjon på rundt ti prosent, sier hun til Dagens Næringsliv.

Norges Bank har framskyndet rentemøtet med to uker og vil allerede på onsdag offentliggjøre om de setter renta ned, slik mange eksperter nå forventer at de vil gjøre.

Hele rapporten finner du her