Negativ innskuddsrente:  Med negativ innskuddsrente i sentralbanken vil den stimulere til at bankene skal låne ut penger til bedrifter og privatpersoner, fremfor å ha pengene i banken. EPA/ARNE DEDERT
Negativ innskuddsrente: Med negativ innskuddsrente i sentralbanken vil den stimulere til at bankene skal låne ut penger til bedrifter og privatpersoner, fremfor å ha pengene i banken. EPA/ARNE DEDERTVis mer

Rentedommen er klar - vil låne ut 3,25 mrd. til rekordrente

Den europeiske sentralbanken har hatt rentemøte. Her er den overraskende dommen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): Den europeiske sentralbanken (ESB) kutter sin styringsrente med 0,10 prosentpoeng til rekordlave 0,15 prosent.

Det var ventet et kutt på 0,15 prosentpoeng til 0,10 prosent, og kuttet var følgelig mindre enn mange i hvert fall hadde håpet på.

Den marginale innskuddsrenten kuttes med 0,10 prosentpoeng til minus 0,10 prosent, mens den marginale utlånsrenten kuttes med 0,35 prosentpoeng til 0,40 prosent.

Hvorfor negativ innskuddsrente? Med negativ innskuddsrente i sentralbanken vil den stimulere til at bankene skal låne ut penger til bedrifter og privatpersoner framfor å ha de stående i sentralbanken.

Markedet er spent på om det kommer ytterligere tiltak i meldingen klokken 15:30 i dag.

Det mange håper på er at den europeiske sentralbanken skal komme med tiltak tilsvarende tiltakene den amerikanske sentralbanken har holdt på med i flere år, det vil si å kjøpe stats- og boliglånsobligasjoner i markedet for å tilføre mer likviditet som kan bli satt inn i produktiv virksomhet og stimulere den økonomiske veksten.

Hovedårsaken til at ESB ennå ikke har satt i gang med tilsvarende tiltak, er redsel for at inflasjonen skal komme ut av kontroll. Realitetene er imidlertid at det hverken er vekst i eurosonen eller inflasjon å snakke om i øyeblikket.

Svake nøkkeltall gir rom for tiltak BNP-tall for første kvartal som ble offentliggjort onsdag viste at veksten i eurosonen i 1. kvartal var på fattige 0,2 prosent. Det siste året har BNP-veksten vært på 0,9 prosent.

Onsdag kom det også ferske tall for inflasjonen i eurosonen, som viste at den hadde sunket til 0,5 prosent i mai.

ESB ser helst at inflasjonen ligger på like under to prosent, og disse svake nøkkeltallene er hovedårsaken til at mange venter at den europeiske sentralbanken senere i dag vil komme med en rekke tiltak.

Tiltakene Sentralbanken forbereder kvantitative lettelser (QE), som innebærer å kjøpe i markedet obligasjoner med sikkerhet (Asset-Backed Securities), men vil ikke iverksette dette før man har evaluert konsekvensene for alle landene i eurosonen.

De ukentlige steriliseringstiltakene kanselleres imidlertid umiddelbart, noe som frigjør likviditet og er en form for kvantitative lettelser. Og det kan være et signal om at det kommer mer i samme gate senere.

Det lanseres også en pakke under LTRO-programmet (Long-Term Refinancing Operations), som innebærer at bankene kan låne penger i sentralbanken til veldig lav rente.

Bankene får låne til 0,25 prosent rente og den foreløpige LTRO-rammen blir på 400 milliarder euro (3.250 millioner kroner), og store deler av rammen øremerkes til boligformål.

Det anslås en inflasjon på 0,7 prosent i 2014, mens anslaget i mars var på 1,0 prosent. 2015-anslaget er nå 1,1 prosent, mot 1,3 prosent i mars.

Veksten i eurosonen anslås nå til 1 prosent i år og 1,7 prosent neste år, forutsatt at disse og eventuelle ytterligere tiltak virker.

Følg webcast av pressekonferansen her

Før rentedommen falt kostet euroen 8,15 kroner. Etter at beslutningen ble kjent svekket euroen seg til 8,13 kroner og med 0,2 prosent mot dollar.

Flere nyheter Dagens nyheter blir ekstra spennende
- Det er en fremvoksende risiko