Rentehoppet kommer

Politikerne hjelper neppe kundene i Lånekassa og Husbanken mot renteøkning. Regn med at noen ekstra hundrelapper må gå til lånet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet skrev på lørdag om det

overraskende rentehoppet som er i vente for kunder i Husbanken, Lånekassa og Landbruksbanken. Mens alle trodde at renta skulle gå ned, skjer det motsatte for bankkunder som har flytende rente i disse bankene.

Grunnen er at kundene i flere år har betalt for lite renter. Renta har blitt regnet ut på en måte som ikke stemmer overens med Stortingets vedtak. Det har kundene nytt godt av. Men utregningsfeilen er oppdaget, og Finansdepartementet er i ferd med å finne en ny og bedre metode å regne etter. Det betyr høyere avdrag neste gang regninga dumper ned i postkassa di. Med 200 000 kroner i studielån betaler du 7800 kroner mer i løpet av nedbetalinga - eller rundt 100 kroner mer ved kvartalsvise avdrag. Hvis du har millionlån i Husbanken, svir renteøkninga litt mer: Da betaler du inn 40 000 kroner ekstra til sammen, eller rundt 2000 kroner mer i året.

Og politikerne synes ikke at økninga er uforsvarlig høy:

- Kundene har nytt godt av en regnefeil i tre år og kan glede seg over det, sier Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner til Dagbladet.no.

- Det blir ikke noen ny diskusjon. Den flytende renta vil bli justert opp til det nivået den skal være på, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sender brev til finansministeren

SVs Øystein Djupedal er uenig med Sanner. Han vil kjempe for at lånekundene skal slippe rentehoppet og at «regnefeilen» skal videreføres - til glede for tungt belånte huskjøpere og eks-studenter.

- Jeg sender et spørsmål til finansministeren der jeg ber om at han viderefører den gale beregningsmodellen, sier Djupedal, men han innrømmer at sjansen er stor for at kundene får høyere regning likevel.

- Vi får håpe at finansministeren er i godlune, men jeg har ikke noen stor illusjon om at han er positiv.

Det er Stortinget som har bestemt hvordan lånene skal betales. Hvis finansm inisteren ikke reagerer, kan saken bringes videre til Stortinget. Men i mellomtiden har regningene allerede kommet i postkassene til lånekundene.

Valgets kvaler

Lånekassas flytende-rente-kunder har kniven på strupen: Innen 10. januar må de bestemme seg for om de vil binde renta på 6,7 prosent. Den flytende renta er på 7,8 prosent - før renteøkningen på 0,3 poeng som kommer når som helst. Mange håpet at renta skulle synke enda mer utover våren og vil derfor vente med å binde renta. Men nå blir de skviset til å velge mellom pest og kolera:

- Å binde renta og gå glipp av senere rentenedganger.

- Å ha flytende rente som stiger - og gå glipp av tilbudet om 6,7 prosents rente, som er det beste tilbudet fra Lånekassa siden 1999.

Selv om Jan Tore Sanner mener at rentehoppet skal gjennomføres, mener han at folk må slippe å velge mellom flytende og fast rente før 10. januar når usikkerheten er så stor.

- Det er urimelig at man må gi beskjed før departementet har foretatt den nye renteberegningen. Vi må se på fristen, men det avhenger av om det er praktisk mulig, sier han.