Renterittet

Norge har for tida vesteuropeisk rekord i høy rente. Det er bare å innse det: Renterittet og den særnorske rekorden har kommet for å bli en stund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

20. juni samler sentralbanksjef Svein Gjedrem sine kvinner og menn til nytt rentemøte. Blir ikke resultatet et nytt rentesprang da, kommer det kanskje den 8. august. Eller 19. september. Uansett: De fleste som gransker markedet med lupe og kalkulator, er enige om at det nå er større sjanse for at renta stiger enn at den synker.

Men hvorfor er det slik?

SVARET FINNER VI under havets bunn. Til historisk gode priser og i stadig økende tempo pumpes oljen inn over det norske samfunnet. Petroleumsfondet svulmer. Norske bedrifter, både til havs og til lands, tjener gode penger. De ansatte lever rikt på presset i arbeidsmarkedet, det er rift om tjenestene deres, og lønningene øker.

Det er velstand i landet.

Men med velstanden øker forbruket. Husholdningene bytter ut striskjorta og kjøleskapet. Bedriftene investerer med tanke på økt produksjon. Staten strør en del av sine oljemilliarder over fattig og rik.

Mangelen på arbeidskraft fører til press på lønninger og priser. Kostnadene vokser, norske produkter blir dyrere, og vi taper markedsandeler i kampen med utenlandske konkurrenter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer