Republikanergarden møter sin skjebne

Med større mobilitet kunne Saddams styrker blitt et reelt problem, men til og med Napoleons hær var mer mobile enn Republikanergarden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis Irak hadde hatt en moderne forsvarsevne, inkludert evne til å ta en grad av kontroll over deler av luftrommet sitt i noen dager, kunne mobile styrker rykket sørfra for å rette ødeleggende utfall mot koalisjonens begrensede styrker i vest og nord. Deretter kunne de irakske styrkene raskt rykket sørover igjen. Men Irak har mindre slik evne til bevegelse på indre linjer enn Napoleon.

Slik mobilitet var Napoleons varemerke og grunnlaget for hans suksess, med soldatene marsjerende til fots.

Oppgjøret med republikanergarden, som nå synes å være begynt, vil sette preg på krigen videre framover. Garden er Iraks elitestyrke, men sammenlignet med koalisjonens bakkestyrker er den underlegen i materiell, organisasjon, trening, evne til å finne fienden, evne til å analysere situasjonen og tempo i beslutningsprosess, forberedelser og operasjoner. Den har kort sagt liten evne til å manøvrere og raskt og ubemerket samle styrker til kraftige kamphandlinger.

Det meste av garden står langt framskutt, blant annet ved Karbala og al-Kut sørvest og sør for Bagdad og ved Tikrit og Kirkuk nord for hovedstaden. Divisjonene står ikke samlet helt framme, de er disponert i dybden. Men det tåler å gjentas at hvis garden planlegger å trekke seg tilbake til Bagdad, vil den bli smadret av flystyrker når den kjører bakover i det åpne terrenget.

Blir ødelagt

Men i sine framskutte stillinger vil den også bli ødelagt, etter hvert. Selv om det meldes at den har gravd seg ned og kamuflert stridsvognene og artilleriet, unngår den ikke at disse stillingene blir lokalisert og angrepet med presisjonsvåpen og andre midler. Faste, nedgravde stillinger betyr bare en utsettelse. Og ingen lang utsettelse, selv om gardens divisjoner kanskje kan holde såpass lenge at koalisjonen blir utsatt for merkbar militær og politisk slitasje.

Garden kan kanskje velge å angripe, som en heroisk handling for historiebøkene. Men da er den også garantert å bli ødelagt, og det blir uten utsettelse.

Ingen forklaring?

Det er ikke helt lett å se hvorfor garden står der den står, bortsett fra Adnan divisjonen som forsvarer Saddam Husseins hjemtrakter i Tikrit. Dette området har Saddam ikke kunnet overlate til koalisjonen uten sverdslag. Men det er hittil ikke lansert noen fullgod forklaring på hvorfor de andre divisjonene står såpass langt foran hovedstaden, og ikke i byens utkanter.

Det virker ikke sannsynlig at Saddam og hans militære ledelse har overvurdert garden og trodd at koalisjonen skal forblø i angrep på stillingene dens.

Noe mer sannsynlig er det kanskje at irakerne har håpet at divisjonene tross alt skal kunne holde ut så lenge at slitasjen på koalisjonen endrer de politiske betingelsene, og muliggjør en krigsavslutning med bare et begrenset nederlag.

Mangler tillit

Mer sannsynlig er en annen mulig forklaring, som også tåler å gjentas fra en tidligere kommentar. Saddam stoler ikke fullt ut på garden og vil ikke ha den for tett opp til Bagdad.

Offiserer fra garden har vært involvert i kuppforsøk før.

Slik garden står nå, på god avstand, er det ironisk nok koalisjonens flystyrker som beskytter Saddam mot en eventuell gjentagelse av den historien. Hvis Saddam fortsatt lever, naturligvis.

Mest sannsynlig?

Den mest sannsynlige forklaringen på disponeringen av garden er kanskje at maktmennesket og despoten Saddam Hussein instinktivt forsvarer seg, helt uavhengig av alle vurderinger. Og når Saddam forsvarer seg, følger maktapparet rundt ham ordre slik et lignende maktapparat gjorde da Hitler instinktivt forsvarte seg til siste slutt.

Og selv om Saddam skulle være død, kan maktapparatet godt handle videre ut fra hans virkelighetsoppfatning.

Man skal alltid vokte seg for å trekke historiske sammenligninger for langt. Men Hitler nektet nesten alltid troppene sine å trekke seg tilbake, mens de ennå hadde muligheten til det, for å innta mer militært fornuftige posisjoner. Slik forårsaket han det store nederlaget ved Stalingrad og en rekke andre militære katastrofer for sine egne styrker.

<B>KRAFTIGE ANGREP: Bildet fra Bagdad i dag forteller om kraftige bombeangrep. Britiske styrker angriper Republikanergardens stillinger.
<B>SLAPPER AV: Briten Richard Nottage (t.h.) sitter modell mens Tonty Bruce tegner. De sitter i sin midlertidige leir i havnebyen Umm Qasr.
<B>FØR OG ETTER: Koalisjonsstyrkene sender ut utvalgte bilder av hvordan deres angrep har rammet målene i Irak. Her fra et av hovedkvarterene til den irakske sikkerhetstjenesten i Bagdad.