Republikansk riksrett-krig

WASHINGTON: USAs 100 senatorer tar de første steg i riksrettssaken mot president Bill Clinton denne uken. Intens krangel på republikansk side skaper stor usikkerhet om hvor mye lenger amerikanerne skal plages.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kreves to tredels flertall for å avsette presidenten, som ifølge de siste meningsmålinger er mer populær enn paven. En forlenget skittentøyvask kan gi det republikanske parti banesår, og flertallsleder Trent Lott er derfor innstilt på en rask avvikling. Men planen kan bli veltet av gjenstridige partifeller.

Lott har de siste dagene luftet tanken om at senatorene avlegger ed som jurymedlemmer i riksrettssaken og deretter hører åpningsinnlegg, men ingen vitner. Hvis en avstemning neste uke demonstrerer at det blant de 55 republikanerne og 45 demokratene vil finnes flere enn 33 som uansett bevis aldri vil avsette Clinton, kan rettssaken avsluttes eller stilles i bero mens man diskuterer andre straffemetoder. Demokratenes senatsleder Tom Daschle støtter forslaget.

Ukjente X

Det møter imidlertid kraftig motbør fra Representantenes hus, der flertallet vedtok to tiltalepunkter mot presidenten. 13 republikanere fra justiskomiteen har rolle som aktorat i rettssaken, der ledelsen overlates til USAs høyesterettsjustitiarius. Komiteformann Henry Hyde kaller Lotts snarvei en kortslutning, og insisterer på at juryen må bli presentert for bevisene før den bestemmer seg.

Hydes kollega Lindsey Graham har i helgen antydet at det finnes beviser for at Clinton skal ha truet kvinner han antastet. Det var Graham som helt på slutten av justiskomiteens debatt i desember lanserte teorien om at Clinton hadde planlagt en offentlig skandalisering av Monica Lewinsky om hun valgte å vitne mot ham, og at bare DNA-beviset på kjolen stanset presidenten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå hevder juristen fra Georgia at også andre kvinner forklarte seg falsk om sex med Clinton da de avga erklæringer til advokatene for Paula Jones, som saksøkte presidenten for seksuell trakassering. Graham mener de fryktet hevn fra Det hvite hus og at denne muligheten bør overbevise Senatet om nødvendigheten av en fullverdig riksrettssak.

En av de fem kvinnene skal ifølge en fotnote i spesialetterforsker Ken Starrs rapport ha fortalt politiet at hennes erklæring var usann.

Ukjent utgang

- Jeg er villig til å leve med et tap av flertall i Representantenes hus, sier Graham. - Dette er ikke populært, men bevisene mot Clinton vil fortelle ettertiden at det vi gjorde var riktig mot presidentembetet.

«Det ukjente vitnet» omtales av demokratiske folkevalgte som klart mindre troverdig enn Lewinsky. Siden vitneprovet ikke ble lagt på bordet i justiskomiteen, men befinner seg under lås å slå blant råmaterialet Starr oversendte Kongressen, bør det ifølge dem heller ikke påvirke Senatet.

Trent Lott synes langt mindre villig til å kaste vrak på republikanernes sjanser i presidentvalget om snaut to år og risikere tap av flertallet i Senatet, enn Graham og hans meningsfeller er til å ofre kontrollen med Representantenes hus. Men ingen vet egentlig hvor krangelen ender.

Siden det bare én gang tidligere er ført riksrettssak mot en president, og det skjedde for 130 år siden, finnes det få tradisjoner å bygge på. Senatet er en samling individualister med minimal gruppedisiplin, og det skjer ikke sjelden at sterke innvendinger fra ett enkelt medlem forrykker ledelsens planer.

Gamle rykter

I ytterkanten av det som fortjener betegnelsen politisk debatt forsøker dessuten presidentens motstandere fortsatt å piske fram skandaler som kan undergrave hans popularitet før Kongressen endelig skrinlegger tanken om å omstøte valgresultatet.

Slik må man trolig tolke de siste dagenes nye oppmerksomhet om gamle påstander fra en kvinne i Little Rock som hevder at hennes 13 år gamle sønn er produkt av seksuelle tjenester hun solgte til daværende guvernør Clinton. Skandalebladet Star har ifølge intern etts ivrigste ryktespreder Matt Drudge besørget DNA-testing av 13-åringen.

Hensikten er å påvise farsskapet og avkle Clinton som barnebidragssnylter. Fra skandalepressens ståsted er det heller ingen umiddelbar ulempe at kvinnen er svart og angivelig mangeårig stoffbruker. Ingen har hittil kunnet opplyse hvordan laboratoriet «et sted i det sørøstre USA» skal få adgang til DNA-prøven Clinton avga sist sommer. Men i den gustne sammenblandingen av sex og politikk som har hjemsøkt USA det siste året, er tilsynelatende intet umulig.