Respekt for liv - også i trafikken

Farten har gått ned, og ulykkestallet har så langt blitt halvert. Da har vi ikke råd til å la være å prøve ut lavere fartsgrenser på veier hvor farten fører til mange ulykker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske veier må bli bedre. Det kan gjøre trafikken sikrere, og framkommeligheten bedre i hele landet.

Jeg blir likevel skremt når Frp-politikere - med Martin Schanche som et hederlig unntak - hardnakket hevder at dårlige veier har hovedskylden for at antall ulykker øker. En dårlig vei er ingen unnskyldning for å sette andre menneskers liv i fare.

Til tross for kraftig trafikkvekst de siste 30 årene, har antallet drepte årvisst gått ned. De siste fem årene har imidlertid nedgangen stoppet opp, slik at det årlig omkommer om lag 300 mennesker i veitrafikken. Ferske tall viser også at antall skadde de sju første månedene i år er det høyeste på lang tid.

Framskynder utbygging

Vi vet mye om hva som er treffsikre virkemidler for å få ned ulykkestallene. På strekninger med svært stor trafikk er utbygging fra to- til firefelts vei effektivt. Derfor har Regjeringen satt fullt trykk på å framskynde den lenge forsømte utbyggingen av vår mest overbelastede veistrekning, E6 gjennom Østfold. Den første strekningen ny vei åpner neste år, og allerede i 2005 vil vesentlige deler av E6 stå ferdig med to felt i hver retning.

Men bedre veier er ingen sesam-sesam-løsning for tryggere trafikk. Minst like viktig er bedre føreropplæring, mer synlig kontroll ute på veiene og strengere straff for trafikkverstingene. Og ikke minst: Bedre holdninger - større respekt for liv.

50 liv kan spares

Dersom alle bilførere holdt fartsgrensene, ville det ha spart over 50 menneskeliv - hvert eneste år. Noen snakker engasjert om hvor ille det er med trafikksinkene - sannheten er at det først og fremst er farten som dreper. Derfor ønsker jeg mer fartskontroll på norske veier. Mer synlig politi er det klart viktigste, og det vil bli gjennomført i nært samarbeid med justisminister Odd Einar Dørum. I tillegg vil jeg allerede i år utvide bruken av automatisk trafikkontroll (ATK), rett og slett fordi det virker. Undersøkelser tilsier at bruk av ATK reduserer ulykkestallet med nesten en femtedel - og de som kjører fortest, senker farten mest.

Det er selvsagt ikke noe mål med lavest mulig fart. Målet må være å tilpasse fartsgrensene bedre etter ulykkesrisikoen på veien. Jeg har derfor gått inn for å prøve ut høyere fartsgrenser på veier som er gode nok til det - eksempelvis 100 km/t på nye E18 gjennom Vestfold. Samtidig vil jeg ikke nøle med å gi klarsignal for lavere fartsgrenser på veier hvor farten fører til mange ulykker. Det har allerede vært prøvd ut, blant annet i Hordaland. Effekten er klar: Farten har gått ned, og ulykkestallet har så langt blitt halvert. Da har vi ikke råd til å la være.

Prikkbelastning

En fotgjenger som blir påkjørt av en bil som holder 50 km/t, vil med stor sannsynlighet bli drept eller meget alvorlig skadet. Ved en påkjørsel i 30 km/t vil fotgjengeren med stor sannsynlighet komme fra det uten alvorlige skader. Derfor er det nødvendig å reagere strengt også mot det noen oppfatter som mindre fartsovertredelser. Regjeringen fremmet i vår forslag om innføring av prikkbelastning av førerkort, og fikk støtte til dette fra Trygg Trafikk, trafikkskolene, NAF og alle partier på Stortinget, unntatt Frp. Prikkbelastning er et målrettet virkemiddel for å ta førerkortet fra de som notorisk bryter bl.a. fartsreglene, har råd til å «betale seg ut» av reaksjoner i form av bøter og spekulerer i det. Det er etter min mening en helt uakseptabel atferd i trafikken.

Unge sjåfører, spesielt unge gutter, er innblandet i flest ulykker. Jeg vil derfor også ta initiativ til å få snarlige forbedringer i dagens føreropplæring. Jeg ønsker blant annet å innføre et obligatorisk grunnkurs i trafikksikkerhet før man begynner med privat øvelseskjøring med ledsager.

Det finnes ingen enkle løsninger for tryggere trafikk - rett og slett fordi de fleste ulykker avhenger av hvordan du og jeg til enhver tid oppfører oss bak rattet. Trafikksikkerheten avhenger til syvende og sist av om vi har respekt for andres liv og helse. Har vi det, oppfører vi oss deretter også på veiene. Da skaper vi en tryggere hverdag for både bilister, syklister og fotgjengere.