Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Respekten for pengene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dagens Næringsliv er en viktig, men også en merkelig avis. Den er blant landets beste når det gjelder å avsløre grådighet, dumhet og kriminalitet i næringslivet. Dette oppdraget skjøtter avisa med kraft og konsekvens. Men det har ingen innvirkning på Dagens Næringslivs tro på pengenes rasjonalitet, dvs. overbevisningen om at den kapitaleiende klasse opptrer på vegne av oss alle, og at resultatene spres demokratisk.
  • Tvert imot oppfatter avisa sine egne avsløringer som et bevis på at systemet fungerer og kan kurere seg selv. Når stat eller kommune feilinvesterer eller overskrider kostnadsrammene, er det derimot et bevis på at det offentlige helst bør konsentrere seg om organiseringen av politi og brannvesen. Slik må det bli når samfunnskritikken har et aksjonærperspektiv.
  • Derfor forundrer det oss ikke når avisa på lederplass sist fredag går opp i håndstående av begeistring over Carl I. Hagens og Kåre Valebrokks sivile ulydighet når det gjelder politisk reklame i TV2. Aksjonen fra Dagens Næringslivs tidligere sjefredaktør er en perfekt match for avisas liberale dobbeltsyn: Den utvider både ytringsfriheten og kanalens inntektsmuligheter. Bedre kan det knapt gjøres. Det som er godt for pengene, er også godt for Norge.
  • Også vi mener politisk reklame på TV er en naturlig og fornuftig utvidelse av de ytringsmuligheter som skal gjelde for betalte budskap. Derimot tror vi ikke at Hagens og Valebrokks sivile ulydighet er en direkte fortsettelse av det arbeid som ble påbegynt av fedrene på Eidsvold, slik Dagens Næringsliv synes å mene. Vi har mer sans for de synspunkter som medieprofessor Jostein Gripsrud framfører i en artikkel i samme utgave av avisa. Han peker på at aksjonen er et lovbrudd som bare kan foretas av de som har råd til det. Det handler altså om maktens og pengenes arroganse. Derfor har Hagens og Valebrokks sivile ulydighet svært begrenset verdi som frigjøringsverk.