Restad føler seg som et mobbeoffer

Finansminister Gudmund Restad føler at han er mobbet av både aktører og kommentatorer i finanslivet. Men han har ikke latt det gå innpå seg. - Det har vært verre for familien, sier han i dette intervjuet, hvor han også snakker om vår tilknytning til euro, den nye sentralbanksjefen, flatere skatt og rentenivået.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I høst og framover mot jul var finansminister Gudmund Restad Norges mest utskjelte mann. Krona bare sank og sank uansett hva han sa. Rentereduksjonen han hadde stilt oss i utsikt straks budsjettet ble stramt nok, ble fjernere og fjernere, og senioranalytikerne, finanspressen og opposisjonen krassere og krassere.

Så kom den nye sentralbanksjefen, Svein Gjedrem, med noen få setninger om pengepolitikken på sin første arbeidsdag.

Dermed begynte krona å styrke seg og renta å falle, mens senioranalytikerne og finanspressen ropte halleluja.
- Gjedrem har ikke sagt noe annet enn det jeg forsøkte å si før jul, om enn med andre ord, sier Restad, som føler at han er blitt mobbet.

- Men hadde jeg følt at det var berettiget, hadde jeg nok latt det gå mer innpå meg. Da har det vært vanskeligere for familien. De synes kritikken har vært urimelig, og har tatt den tungt. Dessuten rammer den også mine medarbeidere og departementet som helhet. Men om det skulle være slik at jeg mangler kunnskaper og kompetanse, så gjør ikke embetsverket det. Finansdepartementet er blitt omtalt som verdens beste embetsverk og den karakteristikken slutter jeg meg til, sier Restad.

Restad rister av seg tungsinnet på milelange helgeskiturer i traktene rundt Nittedal. Han er kondisjonssterk som få.
Tirsdag drar han på euro-tur sammen med statsminister Kjell Magne Bondevik. Finansministeren sier at det ikke er i Norges interesse å gå ut med noen bastant viljeserklæring før regjeringen får kartlagt hvilke muligheter som finnes for å knytte den norske krona nærmere til euro.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi vet hva vi vil. Vi legger blant annet til grunn at en eventuell nærmere tilknytning av krona til euroen må skje på grunnlag av den nåværende pengepolitikken som vil bli videreført. Men det vi gjør nå, er å dra til Brussel og Bonn for å få rede på om et ikke-medlemsland - som heller ikke har noen planer om å bli medlem av EU - kan få noe annet enn den kreditavtalen som allerede er etablert mellom Norges Bank og Den europeiske sentralbanken (ESB). Det er nytteløst å diskutere her hjemme før vi vet om det stilles så bastante krav fra EUs side at det i alle tilfelle er uaktuelt.

- I din redegjørelse for Stortingets utvidede utenrikskomité i november var du negativ til både ulike former for valutakursssamarbeid og en gjensidig intervensjonsavtale mellom Norges Bank og ESB?
- Ja, jeg ga nok uttrykk for en betydelig skepsis. Det skyldes den forskjellen i konjunkturer vi ofte har mellom oljelandet Norge og ikke-oljelandene i EU. Dersom noen av betingelsene skulle bli at vi må føre samme økonomiske politikk som EU fullt ut, vil det bli problematisk.

- Embetsverket har vel konkludert klart negativt når det gjelder mulighetene for å oppnå en tilknytningsavtale mellom norske kroner og euro. Betyr ikke det at dere må søke en form for politisk avtale med EU?
- Det er riktig at de signaler vi fikk fra embetsverket var tommelen ned. Så registrerte vi at det like før jul ble gitt noe andre signaler til statssekretær Åslaug Haga. Dette er viktig å få klarhet i, helt uavhengig av hva regjeringen måtte ønske til slutt.

- Den skepsis til hvilke muligheter som finnes, som du ga uttrykk for før jul - er det fortsatt din holdning?
- Ja, men vi vil gjøre et helhjertet forsøk på å klarlegge muligheter og betingelser.

- Hva synes du om å ha Thorbjørn Jagland rennende rundt til sine sosialdemokratiske partifeller i Europa, samtidig som du og Bondevik reiser til Brussel og Bonn?
- Litt påfallende er det nok at det skjer omtrent samtidig med våre møter.

- Utvalget som har utredet flatere skatt la fram sine forslag i går. Hva ønsker du å oppnå med en flatere skatt?
- Det er behov for å redusere spenningen mellom skatt på kapital og skatt på lønnsinntekt i dagens system. Det kan være gode grunner til å sette ned toppskatten, men da blir det nødvendig med økt skatt på kapital for å opprettholde en god sosial fordeling.

- Plutselig - etter den nye sentralbanksjefens første uttalelse - begynte krona å styrke seg og pengemarkedsrenta å gå ned. Hva skjedde?
- Det Svein Gjedrem sa, og som markedet oppfattet som en oppmyking av pengepolitikken, var ikke annet enn det jeg forsøkte å si før jul, nemlig at det ligger nødvendig fleksibilitet i valutaforskriften. Men da ble mine uttalelser framstilt som om jeg var uenig med daværende sentralbanksjef Storvik, hvilket jeg ikke var. Men omverdenen hadde tydeligvis oppfattet den forrige sentralbanksjefen dit hen at han ikke ikke hadde vektlagt fleksibiliteten som ligger i valutakursforskriften. Jeg sier ikke dermed at han hadde ordlagt seg slik eller at jeg hadde oppfattet ham slik.

- Så du slutter deg fullt og helt til Gjedrems påpekning av at pengepolitikken også skal ta hensyn til inflasjon, kostnadsutvikling og situasjonen på arbeidsmarkedet?
- Ja, det er en slik fleksibilitet som ligger i valutaforskriften, og det var meget prisverdig av Gjedrem å presisere dette. Det er imidlertid grunn til å minne om at Gjedrem også understreket at pengepolitikken ligger fast. Så skal vi ikke underslå at oljeprisen på samme tid begynte å stige og bidro sitt til de samlede forbedringene.

Jeg synes i det hele tatt at det legges for mye vekt på betydningen av uttalelser som kommer. Og man må være mer klar over hvilken betydning internasjonale forhold har for kronekursen og rentenivået. For Gjedrems uttalelser sto fortsatt ved lag nå sist onsdag, da krona igjen falt mens renta steg. Hovedårsaken til det var fall i oljeprisen og turbulensen i Brasils økonomi.

- Er det utsikter til snarlig rentenedsettelse?
- Regjeringen har lagt til grunn at det skal skje en gradvis reduksjon av renta i løpet av året, men det er for risikabelt å spå noe sikkert om når rentenedsettelsen kan starte.

- Var overgangen fra Stortinget til regjeringen ogfinansministerjobben tøffere enn du trodde?
- Jeg visste det ville bli tøft, men denne regjeringen havnet i en økonomiske turbulens som vi ikke har hatt maken til på mange år.

- Hvilke av dine egenskaper har du hatt mest bruk for som finansminister?
- Et rolig gemytt og evnen til ikke å la kritikk ta nattesøvnen fra meg. Det er ikke mange timer i døgnet jeg har anledning til å sove, men når jeg sover, da sover jeg.

I HARDT VÆR: - Jeg synes at det legges for mye vekt på betydningen av uttalelser som kommer, sier Restad. Han mener internasjonale forhold har stor betydning for kronekursen og rentenivået.