Restad på farlig ferd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Da finansminister Gudmund Restad la fram sitt tilleggsbudsjett, advarte han mot økt privat forbruk og det presset det vil skape i økonomien. Derfor fremmet han forslag om økninger både i skatter og avgifter i forhold til det opprinnelige budsjettet fra Jagland-regjeringen. Dette var nødvendig for å balansere virkningen av økte minstepensjoner og kontantstøtten. Vi skulle alle betale for regjeringens flaggsaker. Det hørtes logisk ut, selv om det ikke var populært.
  • I Stortinget har så både skatter og avgifter forsvunnet i kompromisset med Høyre og Fremskrittspartiet. Men flaggsakene har regjeringen reddet. Dermed blir det en betydelig økning av overføringene til privat sektor uten tilsvarende inndraging av kjøpekraft. Dette kunne likevel forsvares hvis det var blitt strammet tilsvarende inn i offentlig sektor. Men det har ikke skjedd. I stedet er underskuddet på statsbudsjettet økt. I tillegg er det skaffet en del nye inntekter for å pynte på balansen. Men disse inntektene er stort sett papirpenger som flyttes fra ett statlig regnskap til et annet. Det dreier seg i stor grad om økt utbytte fra statsselskaper.
  • Men disse pengene vil jo ha begrenset virkning på den totale etterspørselen i samfunnet. Resultatet av neste års budsjett blir derfor et ytterligere press i privat sektor. Da har Restad oppnådd det motsatte av sitt ønske. Trøsten kan være at det nå ikke kan fremmes økte lønnskrav som følge av statsbudsjettet, og at pris- og rentepresset fra utlandet er betydelig mindre enn i 80-åra. Men hvis økonomien overopphetes, vil lønnskravene komme i neste omgang.
  • Det er selvsagt umulig å si hvor mye oljepenger norsk økonomi tåler. Når det nå åpent skal brukes et par milliarder mer enn Jagland la opp til, vil det i seg selv neppe være skadelig. Men det er de betydelige utgiftene som kommer i tillegg, og som nå dekkes inn på kunstig vis, som gjør at Restad beveger seg ut på farlige veier.