Restads kuppelhue

Statsbudsjettet for 1999 er allerede svekket med minst 14 milliarder kroner i forhold til 98-budsjettet på grunn av vedtatte reformer og sprekk i oljeinvesteringene. Krystall-lysekronen som symbol på det nyrike Norge er i ferd med å bli et bilde på finansminister Gudmund Restads voksende kuppelhue.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men hvordan skal han bli kvitt skallebanken? Reformer er allerede vedtatt, valgløfter skal innfris og høyrøstede krav fra Sp- og Venstre-hold imøtekommes.

En gjennomgang Dagbladet har foretatt, viser følgende:

5 milliarder i merkostnader i 1999 kommer som følge av vedtatte reformer. Sprekken i anslaget for oljeinvesteringer på 13 milliarder i 1998 medfører et innstrammingsbehov på ca. 7 milliarder.

Diverse vedtak om inntektsbortfall utgjør ca. 1,5 milliarder kroner i 1999. Til sammen utgjør dette drøyt 14 milliarder.

Løfter og krav utgjør beløp hvor bare fantasien setter grenser.

VEDTATT

Eldrereformen , enerom til alle, til en samlet pris av ca. 30 milliarder over fire- fem år. Beløpet skal lånes, men renter og avdrag betales over statsbudsjettet. Merkostnad i 1999 hvis tempoplanen skal holdes, anslås til ca. 2 milliarder kroner.

Kontantstøtte til småbarnsforeldre som med virkning fra 1. januar 1999 vil bli minst 2 milliarder dyrere enn i 98.

Økte minstepensjoner begynner å virke fra 1. mai i år. For hele 1999 utgjør økningen en merkostnad på ca. 1 milliard.

Økt stipendandel på studielån fra 30 til 40 prosent utgjør ca. 500 millioner over tre år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økte inntekter til bøndene har flertallet i Stortinget allerede vedtatt. Bøndene skal forfordeles i forhold til andre grupper ved årets landbruksoppgjør.

Lettelser i rederibeskatningen trer i kraft fra 1. januar 1999. Utgjør ca. 1 milliard på årsbasis i reduserte skatteinntekter.

SPREKK

Sprekk i prognose for oljeinvesteringer som i år ligger an til å bli 13 milliarder høyere enn antatt i statsbudsjettet. Tommelfinger-regel sier at denne sprekken må utliknes med en innstramming på ca. halvparten, dvs. 6- 7 milliarder kroner.

KRAV

Mer til kommunene i form av krav fra Sp's nestleder, Åse Grønlien Østmoe, som forlanger minst 2,5 milliarder mer til kommunene i 99-budsjettet.

LØFTER

Lettelser for næringslivet i næringsminister Lars Sponheims næringsmelding som skal legges fram i vår.

Mer til sykehusene i forbindelse med helsemelding som legges fram i løpet av våren.

Ettergivelse av studielån . Halv «finnmarksordning» skal omfatte et stort antall kommuner i Nord-Norge, Trøndelag og det nordlige Østlandet.

Økt satsing på enøktiltak .

Økt uhjelp som utgjør 1 milliard hvis løftet om en prosent av BNP skal innfris.

Mer til veier og jernbane, der Sentrumspartiene har lovet 5 milliarder mer til veier og 3 milliarder mer til jernbane ved behandlingen av vei- og jernbaneplanen våren 1997.

I tillegg til alt dette, presser LO og NHO på for å få myndighetene med på en etter- og videreutdanningsreform som også framtredende Ap-folk vil ha, «koste hva det koste vil». I utvalget som har utredet reformen anslås statens utgifter til ca. 2 milliarder årlig.

På toppen av dette har regjeringen gått inn for å bygge ny opera på Vestbanen, prislapp ca. 1,3 milliarder.

FRYKT:</B> Gudmund Restad frykter en solid økonomisk bakrus dersom lønnsoppgjøret går av hengslene.