Rester av et liv som ikke kunne reddes

Det er absolutt ingen tvil om at avdøde Bodil Bjerkmann lenge hadde bedt om hjelp til å dø. Tiltalte, legen Christian Sandsdalen (79), ble av hennes eneste slektning og hennes beste venninne opplevd som den som oppfylte hennes mest grunnleggende ønske: Å få dø når livet var redusert til en sammenhengende pine.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I Oslo byrett brettes det ut et livsløp det står stor respekt av. Det er avdøde, den multippel sklerose-syke Bodil Bjerkmann, som er usynlig til stede, i går gjennom sin fetter, fetterens tidligere hustru, sin lege, hjemmesykepleier, beste venninne. I går opphørte for så vidt ensomheten rundt den praktisk talt familieløse og sengeliggende kvinnen, idet retten ble fortalt av vitner hvordan Bodil Bjerkmann levde sitt siste halve år i fortvilet kamp for sin selvstendighet i restene av et uhyre smertefullt liv som ikke kunne reddes. Dermed var vi direkte i kjernen av problemstillingen rundt begrepet aktiv dødshjelp:
  • Når pasienten er så invalidisert at selvmordet ikke lar seg utføre, hvem tør hevde at den lamme ikke skal ha samme rett som vi andre til å ta sitt liv, om det må skje med andres hjelp, andre som vil hjelpe? Og, hvis vi tar konsekvensen av en slik tankegang, på hvilken måte må samfunnet regulere eventuell dødshjelp slik at vi sikrer oss at det bare er de sykeste med uutholdelige lidelser, der livet ikke står til å redde, der pasienten er tilregnelig og har gitt sitt samtykke, som vi gir slik hjelp?
  • Lege Christian Sandsdalen, som er tiltalt for overlagt drap på Bodil Bjerkmann, har sagt at vi i dag omgår dette viktige spørsmålet fordi leger og sykepleiere kan avslutte pasientens liv ved å stoppe behandling, stoppe næringstilførsel, gi overdoser av smertestillende som medfører døden. Sandsdalen har hevdet at dette er feigt, dette er å kamuflere dødshjelpen og samtidig gi avkall på muligheten til å stille de strengeste krav til premissene for dødshjelp.
  • I går gikk det i alle fall skremmende klart fram at verken leger eller sykepleiere er beredt til å møte en fullt lovlig situasjon som den når en dødssyk pasient beslutter å motsette seg mer behandling og i stedet innstiller seg på å dø. Verken behandlende bydelslege eller hjemmesykepleien som hadde ansvaret for omsorgen for Bjerkmann, var villige til å finne seg i hennes beslutning om å dø uten mer nytteløs behandling. Livstestamentet som juridisk dokument kjente de ikke til.
  • Bydelslegen avslørte at hun heller ikke kjente sin pasient særlig godt etter bare sju hjemmebesøk i løpet av fire år. Hun uttrykte i stedet en diffus vilje til å fortsette behandlingen etter at pasienten hadde sagt stopp, uten å kunne konkretisere hvilken behandling som ville hjelpe en MS-pasient som bare kunne bevege hodet og munnen, og som snart skulle dø.
  • Psykiatrisk sykepleier som var tilknyttet hjemmetjenesten, var åpenbart den innen helsetjenesten som kjente Bodil Bjerkmann best etter flere års tjeneste som nattpleier. Hun uttrykte også stor forvirring med hensyn til pasientens rett til å bestemme selv når medisinsk behandling skulle avsluttes. I går fikk retten erfare hvor uformuende helsetjenesten kan opptre i møte med en døende pasient som kjenner sine rettigheter, og som til tross for sin fysiske svakhet makter å opprettholde sin selvstendighet.
  • Dermed er bildet av Bodil Bjerkmann blitt tydeligere. En sterk kvinne som, etter at hun fikk diagnosen i 1980, kom til at hun ville ta livet av seg når hun ikke lenger kunne leve livet på egne premisser, men som var så glad i livet at hun ikke klarte det før det var for seint. Og som respekterte at hennes eneste slektning og hennes bestevenninne sa nei til å hjelpe henne, de våget ikke.
  • Da Bodil Bjerkmann kontaktet foreningen Mitt livstestament, lå hun til sengs med feber, pustevansker, dype, væskende liggesår og angst for å bli kvalt når døden skulle inntreffe. Hun hadde ingen tillit til sin behandlende lege, som i retten vedgikk at hun ble avvist av sin pasient. Hun hadde sluttet å spise.

I Oslo byrett sitter tiltalte Christian Sandsdalen med god samvittighet, har han sagt.