Retrosykling

Nå skal hipsterne ha sykler det er umulig å slutte å trå på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er det Thor Hushovd som har skylda? Neppe. For den profesjonelle sykkeleliten ville det vært utenkelig å legge ut på tur med en sykkel det er umulig å slutte å trå på. Likevel har salget av fixed gear-sykler (populært kalt fixie) nærmest eksplodert det siste året. En fixie er en sykkel med fast nav. Noe som innebærer at pedalene roterer med hjulet, og at man i teorien kan sykle bakover.

FORDELENE ER likevel mange. En fixie er lettere enn andre sykler, siden girsystemet er fjernet. Også håndbremser er avleggs, siden bremser veier og – ikke minst – raserer designersyklenes velkomponerte hele.

Tanken er at en fixie og dens syklist skal fungere som en organisk helhet, og at man blir ett med naturen, asfalten og omgivelsene. Frihetsfølelsen av å ri en fixie er ikke overvurdert. Men det koster. Og tyngdeloven har skylda. Å bremse med pedalene, etter å ha sluppet hemningene, sust nedover en bakke og latt lårene gå som trommestikker, er en prøvelse – sykkelen er da heller ikke designet for norske fjell.

Man kan heller ikke fjerne føttene fra pedalene, for å plassere dem ned igjen kan sammenliknes med å stikke foten inn i et roterende hjul.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SÅ HVORFOR ER fixies, sykler designet for profesjonell konkurransesykling på bane, blitt den nye it-saken? Svaret ligger i spørsmålet.

Rent sykkelhistorisk kan de første tohjulinger, som for eksempel «veltepetter» (1860), gå under betegnelsen fixie, da pedalene var festet rett på hjulet, men mot slutten av 1930-tallet var det faste navet så å si historie på landeveien. På 2000-tallet så man likevel en oppblomstring av sykler med fast nav. Syklister som foretrakk å gjøre triks med tohjulingen, framfor å faktisk bevege seg fra A til Å på dem, så fordelene ved å kunne rygge med sykkelen.

DET SISTE ÅRET har fixies likevel beveget seg fra å være et kultfenomen til å bli et kult fenomen. Syklene er å se på framsiden av trendblader og ikke minst på verdensvevens utallige hipsterblogger.

Norske trendsettere har selvfølgelig tatt til seg moten, og sykkelen er blitt en like naturlig del av den retroperspektive hipsteruniformen som italienske Persol-briller fra 50-tallet og kalkulator-ur fra Casios 80-talls katalog.

I tillegg gir sykkelen uttrykk for helse og velvære, da man faktisk er nød til å trå så lenge man sitter på den. Slik sett har man med fixien tatt treningssenterets ergometersykkel ut i gata, og blandet treninga med ekstremsport og en «i ett med naturen»-opplevelse. Fixien er i takt med ei tid der fjellklatring og kiting er blitt «like vanlig» som en tur i marka. At det er tett mellom fixiesyklene på Manhattan er ingen underdrivelse, noe kjente merkevarenavn, som blant annet Stussy og Nike har oppdaget og designet egne sykler. Kjendisene har også kastet seg på trenden, og hiphop-mogulen Kanye West er en av mange som har fått spesialdesignet sin egen fixie, en gul en, som visstnok er malt med maling som lyser i mørket. Et klokt valg selv på nedre Manhattan, der avenyene er brede og sykkelløypene mange.

På norske krøtterstier derimot kan en håndbremsfri, tynnhjulet fixie fort bli ufix.