Rett i mål!

Nok en gang spiller Norge «skjebnekamp» i kveld. Brenn til, gutter, lær av en fordums mester som Jørgen Juve.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DEN NYLIG utgitt boka «A-laget» av Svein Sæter og Johan L. Øiestad møter du 25 uforglemmelige fotballprofiler fra norsk historie. Samtlige ville vært selvskrevne mot Tsjekkia i kveld, for eksempel Jørgen Juve (1906- 1983). Få av karene på denne adelskalenderen har mer å lære dagens norske landslag enn ham. Budskapet ligger allerede i første setning i portrettet av Juve i «A-laget»: «Jørgen Juve skjøt og skjøt, ofte og knallhardt, og nesten alt han sparket borti ble til mål.» Det kan man ikke si om en eneste av de spillerne som spilte mot Tsjekkia sist lørdag. «Jørgen Juves forse var skuddhastigheten,» skriver keeperen Tippen Johansen i sine erindringer, «På vakt i Norges mål» (1941). «Og den kjappe reaksjonsevnen. Han brente løs så kraftig at ballen fikk en utrolig hastighet mot maskene. En keeper måtte derfor ha hele hansken plasert bakom ballene hans om han skulle ha noen chanse, det nyttet ikke med fingertuppene der.»

JUVE VAR STJERNE på to fronter. Han var ikke bare Norges mest fantastiske senterforward og midtstopper. Juve var også en av landets fremste journalister. Etter en karriere som sportsredaktør både i Dagbladet og Tidens Tegn før krigen, ble han fra 1945 en nyskaper innen Dagbladets portrettkunst. Sammen med tegneren Gösta Hammarlund utviklet han det kjappe, frekke, velskrevne, dynamiske portrettet som seinere er blitt en sjanger i norsk presse.En del av sine reportasjer samlet han i boka «Øyeblikk». Tittelen sier alt. Den gode journalist er øyeblikkets mester; en improvisator som til enhver tid er på høyde med situasjonen. Juve utviklet journalistikken i pakt med sin innsats på banen. Som Tippen uttrykte det; Juve kunne «brenne løs som han gjorde fordi han visste han hadde kanonen innstilt som den skulle» . Kontant og treffsikkert. På utsiden av vristen. Rett i mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JEG HUSKER Juve fra Dagbladets redaksjon. Han sluttet omtrent samtidig med at jeg selv første gang fikk ferten av Dagbladet-lukta. En elegant herre i ulastelig brun dress og alltid med en sigar mellom fingrene. Dette var i 1973, og Juve var i ferd med å bli den første mannlige journalist i Dagbladets historie som opplevde å gå av med pensjon. Han holdt ut i ti år til. En rekord som på det tidspunktet sto i stil med hans fortsatt uslåelige posisjon som tidenes toppscorer på landslaget, 33 mål på 45 kamper, 19 mål bare på de åtte første landskampene i 1929- 1930.

JUVE VAR SENTRAL også i den legendariske bronsekampen i Berlin 8. august 1936. Hvordan klarte de 11 nordmennene å slå Tyskland? spør han seg i artikkelen «Musa og katten». Juve mener en genial lagoppstilling var hemmeligheten. Dessuten det faktum at Hitler sto på tribunen. De tyske spillerne stivnet til i det samme Der Führer viste seg, skriver Juve.På det norske laget var stemningen desto mer løssluppen. «I kampens åpning fikk jeg en høy ball under kontroll, i halvsprett spilte jeg den over til Fritjof Ulleberg (høyre half). Værsågo\', ropte jeg til ham. Takk skal du ha, ropte han tilbake. Da fikk jeg en følelse: Dette greier vi!»Med andre ord, gutter, slapp av og brenn til i kveld. Gjør som Juve; gå rett på mål!