Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rett til makt

Når maktutredningen legger fram sin sluttrapport i dag, vil ikke de to kvinnelige medlemmene skrive under på det mannlige flertallets konklusjon. Tilfeldig? Neppe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er fristende

å mistenke maktutredningens forskergruppe for å ha funnet det på. Etter fem år og få kontroverser kunne utredningen trenge noen blodige overskrifter. Man kan jo ikke ha en maktutredning uten en skikkelig slåsskamp, eller hva?

Maktutredningen splittet i to - kvinner mot menn. Det kunne være noe. Det smaker av fugl.

Men så enkelt er det ikke. Riktignok er dissenterne kvinner begge to, og begge protesterer mot flertallets tradisjonelle maktforståelse. Men der stopper likheten. Professor Siri Meyer følte at hennes synspunkter ikke ble hørt. Hun mener forskergruppa ser makt i et altfor snevert og gammeldags perspektiv. Kunsthistorikerens traumatiske møte med statsvitenskapen endte med at hun brøt ut av gruppa.

Professor Hege Skjeie

er samfunnsforsker selv, i likhet med gruppas leder Øyvind Østerud. Hun opererer med det samme begrepsapparatet, og provoserte ham neppe ved å bringe Britney Spears på banen. Derimot brakte hun inn kjønnsperspektivet, og det kan snu opp ned på enhver debatt. Ikke minst hvis den tar utgangspunkt i nasjonalstaten før likestillingen og globaliseringens tid.

Østerud er bekymret for at den politiske makten i stadig større grad blir overført til domstoler og rettsinstitusjoner. Folks rettigheter blir ivaretatt av advokater og ombud, mens den lovgivende makt får mindre innflytelse over rettsutviklingen. Ikke minst har internasjonal rett de seinere åra fått større innvirkning på norsk lov.

Oi, oi, høres ut som amerikanske tilstander. Kommuner kan bli saksøkt hvis de ikke på flekken innfrir borgernes rettigheter - rettigheter Stortinget har gitt oss uten nødvendigvis å følge opp med bevilgninger. Denne utviklingen medvirker til å gi kommunene en følelse av å være helt snørt fast, konkluderer Østerud.

Men i sin bok

«Menn imellom - mannsdominans og likestillingspolitikk» som er en del av maktutredningen, ser Hege Skjeie mer positive sider ved rettighetspolitikken. Likestillingskamp handlet lenge om rettigheter. De seinere åra har vi imidlertid hvilt oss på Gros laurbær og tror vi er verdensmestrer i likestilling, mens all statistikk viser at det er noen runder igjen. Derfor truer en Høyre-statsråd med å ta i bruk et radikalt virkemiddel som kjønnskvotering i norske styrer. Det skapte ramaskrik i næringslivet, men overraskende mange kvinnelige ledere sa, greit, la oss bli ferdige med det. Vi er møkka lei av å vente. Skal det skje på naturlig måte, vil det ta for lang tid, fordi den sementerte makten i samfunnet stenger for kvinner.

Blir kvotering lov

, er det bare den siste i en rekke lovfestede rettigheter kvinner har kjempet fram, og de fleste tar vi nå som en selvfølge uten å bekymre oss stort for at det legger bånd på folkestyret. Og nettopp den suksessfulle kampen for kvinners rettigheter bør åpne øynene for at det er veien å gå på flere områder i samfunnet - for å utvide demokratiet, ikke innskrenke det.

Her bidrar også internasjonal rett. Diskriminering av kvinner er for eksempel tillatt i Norge i og med at trossamfunn er unntatt fra loven. Hvis Norge inkorporerer FNs kvinnekonvensjon i norsk lov, vil det være forbudt. Det er på tide.

Tilsvarende har vi

internasjonale rettighetslover når det gjelder behandling av flyktninger, diskriminering på grunnlag av tro, kjønn eller seksuell legning, ytringsfrihet, og så videre.

Dette er demokratiske goder som norske politikere burde omfavne i stedet for å bekymre seg over. Mens norsk asyldebatt i dag stort sett handler om kroner og kriminalitet, burde den handle om internasjonale rettigheter og forpliktelser. Om prinsipper, ikke enkeltstående tilfeller. Men verdier som ikke kan måles i milliarder, er åpenbart tøffere å selge til velgerne.

Selv om de to kvinnene som dissenterer i dag, har forskjellig utgangspunkt for sine særuttalelser, er det neppe tilfeldig at de er kvinner. Makten har tradisjonelt tilhørt menn, og da er det vel heller ikke overraskende at menn tenker tradisjonelt når det gjelder makt.