NYTT LIV: Kjell Alrich Schumann lever nå som en fri mann på brorens gård i Hedmark. Nokas-ransdømte Schumann, som også avfyrte skuddene som drepte politioverbetjent Arne Sigve Klungland, er nå i lære som snekker og driver med avl av hester. Foto: Kenneth Mellem / Glåmdalen
NYTT LIV: Kjell Alrich Schumann lever nå som en fri mann på brorens gård i Hedmark. Nokas-ransdømte Schumann, som også avfyrte skuddene som drepte politioverbetjent Arne Sigve Klungland, er nå i lære som snekker og driver med avl av hester. Foto: Kenneth Mellem / GlåmdalenVis mer

Retten nekter Nokas-dømte Schumann å få slettet gjeld

- Det er helt usannsynlig at jeg skal kunne gjøre opp for meg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Høsten 2014 ble Kjell Alrich Schumann (50) prøveløslatt og lever nå som en fri mann, etter å ha sonet ti år av en 16-årig forvaringsdom.

Nokas-ransdømte Schumann var mannen som avfyrte skuddene som drepte politioverbetjent Arne Sigve Klungland under det dramatiske ranet i Stavanger i 2004.

Schumann bor på brorens gård i Åsnes i Hedmark, og er i arbeidstrening som snekker i en lokal virksomhet gjennom Nav.

Nå frykter han imidlertid at en avgjørelse fra Eidsivating lagmannsrett skal sette en stopper for rehabiliteringen.

DREPT: Politimann Arve Sigve Klungland var på jobb under Nokas-ranet og ble skutt og drept av Schumann. Foto: Arild Hjelm / NTB Scanpix
DREPT: Politimann Arve Sigve Klungland var på jobb under Nokas-ranet og ble skutt og drept av Schumann. Foto: Arild Hjelm / NTB Scanpix Vis mer

- Det er helt usannsynlig at jeg skal kunne gjøre opp for meg, sier Schumann til Dagbladet.

Over 50 millioner

Han er sammen med de fleste av de dømte i saken solidarisk ansvarlig for å tilbakebetale ransutbyttet på 51,5 millioner kroner, samt erstatning på til sammen cirka 1,1 million kroner til flere Nokas-ansatte, en politimann og de etterlatte etter Klungland. Av dette gjenstår nå ca 45 millioner.

Retten mener det vil være støtende hvis noe av gjelda slettes. Tidligere i år søkte han om gjeldsordning, for å få en avtale der han over en tidsperiode betaler det han faktisk kan. Det ble i forrige uke avslått av lagmannsretten.

- Jeg skjønner at det sitter langt inne å gå med på gjeldsordning, men for meg, som vil starte livet på nytt, er det frustrerende. Det sies at vi skal ha mulighet til å rehabiliteres, men det gjelder tydeligvis ikke for meg, sier han.

Han opplever avgjørelsen fra retten som en dobbeltstraff.

- Jeg har sonet ferdig en lang dom. Jeg satt ti år i lukket fengsel. Men likevel brukes det jeg er dømt for, mot meg på nytt. Avgjørelsene tas ut fra et følelsesbarometer, sier Schumann.

En fri mann

Han har allerede fått regresskrav mot seg, fordi han ikke har mulighet til å betale de løpende kravene fra Statens innkrevingssentral.

Samtidig fikk Schumann i sommer restriksjoner i prøveløslatelsen fjernet. Da han møtte Glåmdalen på gården i slutten av juli, kunne han fortelle at han nå har bevegelsesfrihet. Før den avgjørelsen måtte Schumann blant annet være hjemme mellom 23.00 og 06.00 hver dag.

«Dette handler ikke om å tilfredsstille meg som etterlatt, men i større grad forebygge at kriminelle kalkulerer med gevinst opp mot straffen.» Kjetil Klungland, Arve Sigve Klunglands sønn

Nå er han prinsippet en helt fri mann, og som snekkerlærling har han vært med på å bygge sykehjemsplasser og jobbet i Grue rådhus - rådhuset der han selv ble dømt for væpnet ran mot Grinder postkontor i 1995. Schumann har også to døtre på fem år som bor i Stavanger.

«Tomme ord»

Det er et hovedmål i norsk kriminalomsorg at straffedømte skal få mulighet til å rehabiliteres, og kunne starte på nytt når de er ferdigsonet. Schumann sier han opplever det som «tomme ord» på bakgrunn av avslaget fra retten.

Rettens flertall, lagdommerne Bjørn Olav Aspelund og Dagny Raa, konkluderer med at det «åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig» om Schumann skulle få gjeldsordning.

- Så vel karakteren av ranet i seg selv, som det forhold at en polititjenestemann ble drept under ranet og flere andre ble skadet og traumatisert på annet vis, tilsier etter flertallets syn at det vil være støtende å åpne gjeldsforhandling i denne saken, konkluderer de.

SØKTE OM GJELDSORDNING: Kjell Alrich Schumann (t.h.), her med sin advokat Fredrik Schøne Brodwall (t.v.), i forbindelse med prøveløslatelsessaken i 2013.
Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
SØKTE OM GJELDSORDNING: Kjell Alrich Schumann (t.h.), her med sin advokat Fredrik Schøne Brodwall (t.v.), i forbindelse med prøveløslatelsessaken i 2013. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix Vis mer

- Vet ikke hvor pengene er

Én av de tre dommerne i lagmannsretten, Bernt Krogh, mente Schumann kunne innvilges en delvis gjeldsordning for beløpene som ikke knytter seg til erstatningen til de etterlatte etter Klungland. Flertallet på sin side legger vekt på at det vil virke støtende med en gjeldsordning når ransutbyttet på 51,5 millioner kroner aldri er funnet.

- Ettersom ransutbyttet ikke er kommet til rette, vil en evt. gjeldsordning således innebære at skyldneren - delvis - fritas fra sitt ansvar for å bringe utbyttet tilbake igjen. Etter flertallets syn er det i kjernen for begrepet «støtende» å åpne gjeldsforhandlinger om en slik gjeldspost, heter det i dommen.

Schumann mener det er «helt hypotetisk at det skal finnes penger igjen».

- Det er ingen som har sett noe til dem. Jeg vet ikke hvor de er. Og det begynner å bli lenge siden det skjedde, sier 50-åringen.

Mindretallet i retten påpeker at et eventuelt skjult ransutbytte, dersom det skulle dukke opp, uansett kunne kreves tilbake.

- Moralistisk

Hans Fredrik Marthinussen, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, mener lagmannsrettens avgjørelse er riktig etter dagens regelverk, men mener at gjeldsordningsreglene er for strenge.

«Vi har som regel veldig mye å tjene på at folk får starte på nytt, at de får motivasjon til å skaffe seg en jobb og holde seg unna kriminalitet.» Hans Fredrik Marthinussen, jusprofessor

- Alle er enige om at gjeldsordning er en fornuftig løsning. Vi har som regel veldig mye å tjene på at folk får starte på nytt, at de får motivasjon til å skaffe seg en jobb og holde seg unna kriminalitet. Det er lett å falle tilbake hvis man ikke kan skaffe seg penger på vanlig måte. Så er tanken at det må settes en grense et sted, at det vil skape reaksjoner i befolkningen hvis enkelte får det, sier Marthinussen til Dagbladet.

Han mener reglene er for moralistiske.

- Det er for få som får det. Og for eksempel er det bare lov å få gjeldsordning én gang. Det kan være problematisk for dem som har hatt et rusproblem, kommet seg ut av det, og fått gjeldsordning. Hvis de får et tilbakefall og igjen får problemer, får de ikke muligheten til å starte på nytt igjen, sier Marthinussen.

Røde Kors har tidligere sagt til Dagbladet at gjeldsproblemer og manglende mulighet til å få gjeldsordning gjør at det rakner for mange straffedømte som prøver å starte på nytt etter endt soning.

- Gjeld og økonomi er et kjempeproblem for innsatte, men det jobbes overraskende lite med det. Både i fengslene og utenfor, sa Røde Kors-prosjektleder Guro Eriksrud.

- Dette er konsekvensen

Arve Sigve Klunglands sønn Kjetil Klungland sier han har forståelse for at å avslå gjeldsordning kan føre til at straffedømte begår ny kriminalitet - men synes også at de Nokas-dømte ikke bør få innvilget sine søknader.

- Gjelden er en konsekvens av deres handlinger. Vi andre har uansett tatt mye større konsekvens, sier Klungland til Dagbladet.

ENIG I AVSLAGET: Kjetil Klungland mener de Nokas-dømte ikke bør få innvilget gjeldsordning. Her fra «Skavlan» i 2010. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
ENIG I AVSLAGET: Kjetil Klungland mener de Nokas-dømte ikke bør få innvilget gjeldsordning. Her fra «Skavlan» i 2010. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- De Nokas-dømte skal starte et nytt liv med de konsekvensene som erstatningen innebærer. Klarer de dette, vil de virkelig kunne kalle seg rehabilitert, sier han.

Klungland mener innvilgelse av gjeldsordning vil kunne føre til at flere straffedømte kalkulerer straffen opp mot gevinsten - dvs. tar noen år i fengsel mot å nyte utbyttet seinere.

- Dersom samfunnet går med på dette, vil det kunne føre til mer kalkulering, sier han.

- Dette handler ikke om å tilfredsstille meg som etterlatt, men i større grad forebygge at kriminelle kalkulerer med gevinst opp mot straffen. Det viktigste er å forebygge at kriminelle handlinger skjer i framtida, avslutter Kjetil Klungland.